EUs hydrogenstrategi lekket

Etter at regjeringen la frem hydrogenstrategien sin – som av kritikerne blir omtalt som et hydrogendokument, har bransjen ventet på EUs offensive planer.

Disse skal etter planen presenteres 8. juli, men allerede er store deler lekket på nett.

Annerledes denne gangen

I dokumentet heter det at selv om verden ofte har trodd på et stort gjennombrudd for hydrogen – og det aldri har skjedd – så er det mye som tyder på at ting er annerledes denne gangen.

«For første gang er det etterspørsel fra industrien. Andelen fornybar energi er økende og kostnadene faller», står det i introduksjonen til det som trolig blir den ferdige strategien.

Rask vekst

EU ser for seg at sektorens omsetning kan øke fra forsiktige 2 milliarder euro i dag til 140 milliarder i 2030. I så fall betyr det 140.000 nye jobber.

Utfordringen slik EU-kommisjonen ser det, er vurdere når grønt hydrogen blir konkurransedyktig med alternativene. Det er også viktig for Norge som en den viktigste gasseksportøren til EU.

Få ned prisen

I det lekkede dokumentet står det at EU bør ta grep som bidrar til at grønt hydrogen blir tilnærmet konkurransedyktig med alternative energiformer allerede innen et par år. Dette skal bli mulig så fort fabrikker for grønt hydrogen på gigawatt-nivå er klare til å starte produksjonen. Målet skal være å få prisen ned mot 1 – 2 euro per kg.

Det internasjonale byrået for fornybar energi IRENA har i sin Global Renewables Outlook 2020 anslått en pris på grønt hydrogen på rundt 3 euro per kg. Til sammenligning ligger blått hydrogen et sted mellom 1.5 og 2.5 per kg.

Men prisene faller raskt. For eksempel tok den rapporten utgangspunkt i at prisen på elektrolysører skulle ligge på 370 dollar per kW i 2050. Men avtalen mellom Nel hydrogen og Nikola som ble inngått denne måneden indikerer at prisen ligger på dette allerede i år.

Hvor mye?

EU kommer trolig til å sluse betydelige summer inn i strategien. I dokumentet vises det ikke til konkrete tall, men det løftes frem at kineserne ligger foran med rundt 4 euro per innbygger i offentlig støtte til hydrogenindustrien.

Skal EU opp på samme nivå må dagens støtte på 0.5 euro per innbygger 8-dobles. Det betyr i så fall at støtten skal opp på 18 milliarder kroner i året.

Tyskland la tidligere i juni frem en plan for grønt hydrogen på 7 milliarder euro som tilsvarer 70 milliarder kroner. Dette er penger som skal fordeles over flere år.

Kritisk

Nettstedet Euractive har snakket edm Mike Parr i PWR Consultants som er kritisk til de store planene.

Han mener satsingen på grønt hydrogen ikke tar høyde for at prisen på strøm er ventet å falle.

På grunn av fremveksten av fornybar energi ligger nå strømprisen i de største europeiske markedene lavere enn hva det koster å produsere. Med andre ord er man avhengig av subsidier.

Norge må innlede diskusjoner med EU

Nils A. Røkke er direktør for bærekraft i Sintef. Han minner om at strategien er uferdig.

– At EU fokuserer på grønn hydrogen burde ikke overraske noen- det er det samme som om EU skulle fokusert på olje og gass aktivitet, ressursene ligger utenfor EU, sier han. – Når det er sagt så er produksjonsleddet ikke det viktigste i den store sammenhengen- kostnadene ligger på distribusjon, infrastruktur og sluttbruk.

Røkke har observert at flere tar til orde for en skattlegging av hydrogen basert på karbonfotavtrykk.

– Det er smart for å få kontroll på hydrogen uten CCS (såkalt grå hydrogen) og må omfatte hele livssyklusutslippene fra produksjon til sluttbruk. I så måte stemmer tankegangen godt med blå som en akselerator av hydrogenøkonomien hvor det vil være en glidende overgang til fornybar hydrogen-dominans i tråd med en synkende utslippsintensitet i det Europeiske kraftsystemet, sier han.

I dokumentet omtales viktige leverandører for ren hydrogen, blant annet Norge og England.

– Det er på tide at Norge innleder slike høynivådiskusjoner om rollen som energileverandør til EU som i fremtiden har klare ambisjoner om klimanøytralitet, sier Røkke.