EUs klimakvote-reform kan koste norsk næringsliv dyrt

Norge er en del av det europeiske kvotehandelssystemet gjennom EØS-avtalen, og norske bedrifter konkurrerer om tildeling av gratiskvoter eller kjøp av bortauksjonerte kvoter med både store og små europeiske bedrifter. Det er disse kvotene EU-kommisjonen nå vil sørge for at det blir færre av. Konsekvensene for norske bedrifter vil være at prisene for kvoter blir langt høyere enn det som tidligere har vært tilfellet, ettersom tilbudet blir lavere enn etterspørselen. Dette har også vært ambisjonen fra EUs side, da man lenge har opplevd at det har kostet for lite for forurenser å skaffe kvoter.

Første seget

Mens Norge tok fellesferie la EU-kommisjonen i forbindelse med avslutningen av Europaparlamentets julisesjon fram det første lovgivende steget i det bebudede arbeidet for en sterkere energiunion. Forslaget, som ble lagt fram av energikommissær Miguel Arias Cañete, varsler en årlig reduksjon på 2,2 prosent i antallet tilgjengelige utslippskvoter i den europeiske kvotehandelsmekanismen ETS i perioden 2021 - 2030. Dette er kvoter europeiske selskaper kan kjøpe, eller få tildelt gratis om firmaet tilhører en særlig utslippsintensiv bransje – noe som gjør det mulig å slippe ut klimagasser som for eksempel karbondioksid uten at det bryter med europeiske utslippsregler.

– Min beskjed til investorer, bedrifter og industrier er følgende: Invester i ren energi, den er her for å bli og vil fortsette å vokse. Med dette forslaget viser Europa igjen veien og leder den globale overgangen til et lavkarbon-samfunn, sa Cañete da forslaget ble lagt fram.

Et aspekt av reformen som ikke gir grunnlag for store endringer er håndhevingen av kvotehandelen. Det vil fortsatt være lokale miljømyndigheter, som for eksempel det norske Klimadirektoratet, som i samarbeid med en uavhengig instans vil kontrollere at bedriftene ikke slipper ut mer enn det de faktisk har betalt kvoter for.

Kan koste for norske bedrifter

– Forslaget innebærer en betydelig innstramming i antallet kvoter, noe som både vil redusere utslippene og bidra til å øke prisen på kvoter. Høyere kvotepris vil gjøre det mer lønnsomt å gjennomføre utslippsreduserende tiltak, men vil samtidig gjøre det mer kostbart for virksomheter som har behov for å kjøpe kvoter, sier miljøråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel, Ulla Berg.

Etter en harmonisering av regelverket på utslippsområdet i 2013 har det blitt langt vanskeligere for Norge å få unntak for viktige sektorer. Og listen over viktige norske sektorer som blir omfattet av direktivet inneholder blant annet offshore-industri, luftfart og andre industrivirksomheter.

– EUs kvotesystem omfatter om lag 12.000 stasjonære virksomheter og 4000 luftfartøys-operatører som til sammen står rundt halvparten av utslippene i Norge, sier hun.

Ikke imponert

Det er ventet at forslaget vil vekke stor debatt når Europaparlamentet starter opp igjen etter sommerferien, da blant annet parlamentets miljøutvalg skal få saken på sitt bord parallelt med at det såkalte Ministerrådet, der samtlige medlemsland i EU er representert, skal diskutere saken. Nei til EU er av de som foreløpig ikke er veldig imponert over det de har sett. Særlig skeptisk er de til forslaget om at omtrent halvparten av utslippskvotene skal deles ut gratis til selskaper som trenger dem.

– Det er positivt at antall kvoter skal reduseres med 2,2 prosent årlig fra 2021, men den høye andelen gratiskvoter kombinert med et overskudd av kvoter gjør at reformen ikke framstår som noe sterkt forbilde som virkelig kan drive kampen mot klimaendringene internasjonalt framover, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland.

Hun mener at det forslaget EU-kommisjonen nå legger fram i realiteten ikke er noe mer ambisiøst enn det norske politikere lenge har sagt at de ønsker. Derfor mener Nei til EU at Norge bør bruke det vi har av innflytelse over prosessen på å gjøre kravene til kvotereduksjonen tøffere.

– Norge bør arbeide for at EU tar sitt globale ansvar på alvor, og sanerer vekk det enorme kvoteoverskuddet, som en del av reformen. Det kan gi en ny og bedre start for kvotesystemet, som både er nødvendig for klodens klima og i norske energiinteresser, sier Nei til EU-lederen.

Varierende interesser

NHOs Brussel-representant, Roald Guldbrandsen, mener på sin side at det er vanskelig å si noe om hva reformen vil bety rent konkret for de næringslivsaktørene som NHO regner som sine medlemmer. Han mener det kan være varierende årsaker til at norske bedrifter velger å enten støtte eller gå imot det foreliggende forslaget fra EU-kommisjonen.

– Bedrifter som Statoil vil nok mene at Kommisjonen kunne gått lengre i innstramming for å få kvoteprisen høyere. På den annen side har vi eksempelvis Hydro som mener at dette vil gi for høy energipris og dermed karbon- og investeringslekkasje ut av EU. De frykter at rammebetingelsene for energiprisen blir for lite forutsigbar og mindre konkurransedyktige i et globalt perspektiv, eksemplifiserer han.

Samtidig tror han det vil være en lang rekke kontrasterende hensyn som vil måtte stå mot hverandre når Parlamentet og Rådet nå skal diskutere saken og komme fram til en endelig beslutning, antakeligvis i forkant av det globale klimatoppmøtet i Paris i desember.

– De politiske konfliktene vil her ligge i spenningen mellom klima og næringsinteressene, sier Guldbrandsen.