EUs klimakvote-reform kan koste norsk næringsliv dyrt

Norge er en del av det europeiske kvotehandelssystemet gjennom EØS-avtalen, og norske bedrifter konkurrerer om tildeling av gratiskvoter eller kjøp av bortauksjonerte kvoter med både store og små europeiske bedrifter. Det er disse kvotene EU-kommisjonen nå vil sørge for at det blir færre av. Konsekvensene for norske bedrifter vil være at prisene for kvoter blir langt høyere enn det som tidligere har vært tilfellet, ettersom tilbudet blir lavere enn etterspørselen. Dette har også vært ambisjonen fra EUs side, da man lenge har opplevd at det har kostet for lite for forurenser å skaffe kvoter.

Mens Norge tok fellesferie la EU-kommisjonen i forbindelse med avslutningen av Europaparlamentets julisesjon fram det første lovgivende steget i det bebudede arbeidet for en sterkere energiunion.

Forslaget, som ble lagt fram av energikommissær Miguel Arias Cañete, varsler en årlig reduksjon på 2,2 prosent i antallet tilgjengelige utslippskvoter i den europeiske kvotehandelsmekanismen ETS i perioden 2021 - 2030. Dette er kvoter europeiske selskaper kan kjøpe, eller få tildelt gratis om firmaet tilhører en særlig utslippsintensiv bransje – noe som gjør det mulig å slippe ut klimagasser som for eksempel karbondioksid uten at det bryter med europeiske utslippsregler.