Det betyr at forhandlerne endelig kan komme i gang med det Storbritannia har vært ute etter hele tida, nemlig samtaler om den nye handelsavtalen som skal tre i kraft når britene er ute.
Men EU-toppene stilte én betingelse: Før samtalene starter, må britene «sørge for mer klarhet» om hva slags avtale de egentlig vil ha.
Har ventet forgjeves
Tanken var at Storbritannia skulle få tre måneder på seg til å legge en plan.
Nå har to måneder gått, uten at EU er blitt særlig klokere.
Konklusjonen fra EUs president Donald Tusk er at kravet om klarhet må legges til side. Samtalene må komme i gang, uavhengig av hva som kommer fra regjeringen i London.
– Vi er ikke humør til å sette flere tidsfrister. Vi har en jobb å gjøre, forklarer en høytstående EU-kilde.
Nye retningslinjer i mars
Fredag samles stats- og regjeringssjefene til et uformelt møte i Brussel. Der vil Tusk legge fram sin konklusjon.
Det er ikke ventet noen lang diskusjon om spørsmålet.
Planen er at stats- og regjeringssjefene skal møtes igjen i slutten av mars. Da skal de vedta et sett med retningslinjer for samtalene om en handelsavtale, eller «rammeverket for det framtidige forholdet», som EU kaller det.
De nye retningslinjene vil danne grunnlaget for et formelt mandat til EUs sjefforhandler Michel Barnier.
– Vi er der vi er. Klokka tikker, og vi trenger disse retningslinjene hvis vi skal komme oss videre i forhandlingene, sier EU-kilden.
Krigsråd
I mellomtida prøver statsminister Theresa May iherdig å gjete en regjering der synspunktene spriker i flere retninger.
Torsdag tok hun med seg ti av ministrene – det såkalte krigsrådet for brexit – til landstedet Chequers. Der satt de i diskusjoner til langt på kveld for å prøve å bli enige om veien videre.
Utfallet av diskusjonene skal etter planen presenteres i en stor tale i slutten av neste uke.
Frustrasjon
De store vanskene med å nå enighet internt i britisk politikk har ført til betydelig frustrasjon blant øvrige medlemsland.
Også i Norge river politikere og diplomater seg i håret. NTB er kjent med at det i regjeringsapparatet snakkes om en britisk ledelse som verken vet hva den vil eller har noen plan.
En viss pekepinn har man likevel fått. Britene har blant annet vært tydelige på at de vil forlate det indre marked, som Norge er en del av, og EUs tollunion.
– Det vil være urettferdig å hevde at vi er fullstendig i mørket, og at vi ikke vet noe om hva Storbritannia ønsker, fastslår den høytstående EU-kilden.
– Noen ønsker er blitt ytret, og vi vil utarbeide retningslinjene på grunnlag av dette.
