Få flere kvinner i jobb og endring i trygden

Regjeringen har blant annet:

• Etablert integreringsmottak
• Innført opplæring i norsk kultur og norske verdier for asylsøkere
• Innført tidlig kartlegging av asylsøkeres kompetanse
• Styrket arbeidsretting av kvalifiseringsarbeidet for nyankomne innvandrere med Fluktbakgrunn
• Lagt frem handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
• Lagt frem strategi mot hatefulle ytringer
• Stortingsmeldingen tok utgangspunkt i migrasjonsbildet i Europa og Norge i 2015 og 2016.

Stortingsmeldingen om en effektiv integreringspolitikk ble lagt frem for Stortinget 16. mai 2016. Meldingen tok utgangspunkt i migrasjonsbildet i Europa og Norge 2015 og 2016. Et høyt antall asylsøkere kom da til Norge og det var behov for å sette i verk tiltak som bidro til at nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn raskt kom inn i arbeid eller utdanning og ble deltakende samfunnsborgere.

• LES OGSÅ: Strengere krav for å få norsk statsborgerskap

Situasjonen er endret

Litt over ett år etter at meldingen ble fremmet og fikk tilslutning i Stortinget, er situasjonen i Norge annerledes.

Foreløpig i 2017 har det kommet et svært lite antall asylsøkere til Norge. Samtidig med at det kommer få asylsøkere til Norge, er integreringsarbeidet viktige enn noen gang, skriver regjeringen i en pressemelding.

• LES OGSÅ: – En har mislyktes fra dag én dersom jobbtilbud blir veldedighet

Det er nå de som fikk opphold i 2016 og 2017 starter livene sine i norske kommuner og skal inn i arbeids- og samfunnsliv. Antall deltakere i introduksjonsprogram og norskopplæring er og blir svært høyt i år og i 2018.

Tiltakene i meldingen bygger opp under regjeringens mål for integreringspolitikken, at alle som skal bo og leve i Norge, kommer i jobb, blir skattebetalere og deltakende borgere.

• LES OGSÅ: – Flyktningkrisen er Tysklands problem, ikke Europas

«Integreringspolitikken må samtidig hele tiden utvikles, for å svare på samfunnets behov og konkrete utfordringer,» skriver regjeringen.

Meldingen lanserte 69 tiltak på ulike departementers ansvarsområder. Oppfølgingen er ifølge regjeringen godt i gang og de aller fleste av tiltakene er iverksatt.

De store ankomstene av asylsøkere i foregående år, har således ført til et løft for integreringspolitikken i Norge.

Styrke frivilligheten

Et av tiltakene i stortingsmeldingen var å gjennomgå tilskuddsordninger på integreringsfeltet for å styrke frivillige organisasjoners arbeid.

Nyankomne innvandrere skal så raskt som mulig komme inn i ny hverdag med skole, arbeid og deltakelse i lokalsamfunn. I dette spiller frivillige organisasjoner en viktig rolle.

• LES OGSÅ: – Norge må ta imot 15 000 kvoteflyktninger

Regjeringen vil bidra til at tilskuddsmidler til frivilligheten på integreringsfeltet treffer regionale og kommunale framtidige behov, og er tilpasset også i kommuner som ikke har lang erfaring med å ta imot nyankomne innvandrere, eller der frivilligheten ikke har hatt en stor rolle i integreringsarbeidet.

• LES OGSÅ: Uklar ansvarsfordeling og vanskelig tilgang for frivillige

For å sikre at tilskuddsmidlene treffer behovene skal det gjennomførelsen ekstern gjennomgang av tilskuddsmidler til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet.

I 2017 forvalter IMDi 85,46 mill. kroner over denne tilskuddsposten på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.

Endre trygdeloven

Regjeringen har foreslått at folketrygdens særregler for flyktninger med hensyn til alderspensjon og uføretrygd, som gir flyktninger fulle minsteytelser fra folketrygden som om de har bodd i Norge hele livet, erstattes av ordningen med supplerende stønad (SU).

Dette ville forutsette at det ble innført en ny ytelse for uføre flyktninger under 67 år i SU. Det ble også foreslått enkelte andre mindre materielle endringer i ordningen med SU.

• LES OGSÅ: Det norske arbeidslivet bidrar til at integrering går i revers etter fem år

Folketrygdloven har særregler for flyktninger også med hensyn til andre ytelser. Særreglene for arbeidsavklaringspenger, stønad til enslig mor eller far, stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet og grunn- og hjelpestønad ble foreslått opphevet.

Dette ville innebære at flyktninger ble likebehandlet med andre grupper, så som personer som får opphold på humanitært grunnlag og norske statsborgere som kommer tilbake etter lange utenlandsopphold.

• LES OGSÅ: Lang ventetid i asylmottak har ingen effekt på senere integrering

For en rekke av folketrygdens ytelser stilles krav om forutgående botid. Det ble foreslått å heve botidskravet for pensjoner, uføretrygd, stønad til enslig mor eller far og arbeidsavklaringspenger fra tre til fem år.

For kontantstøtte, hvor det i dag ikke stilles botidskrav, ble det foreslått krav om fem års botid. På den annen side ble det foreslått å oppheve botidskravet for hjelpemidler.

Hatefulle ytringer

Målet med strategien mot hatefulle ytringer er å bidra til en god offentlig meningsutveksling, og å forebygge og motvirke hatefulle ytringer.

Strategien inneholder tiltak på følgende områder: Møteplasser, barn og unge, rettssystemet, arbeidslivet, mediesektoren og kunnskap og forskning. Fem departementer har tiltak i strategien.

• LES OGSÅ: Prisen å betale for å utøve lederskap som lesbisk muslim

Regjeringen er godt i gang med oppfølgingen av strategien. 21. juni 2017 arrangerte Bufdir og BLD i samarbeid med Nordisk ministerråd en stor internasjonal konferanse om hatefulle ytringer.

Under konferansen lanserte Nordisk information för kunskap om kön (NIKK) rapporten "Hat och hot på nätet. En kartläggning av den rättsliga regleringen i Norden från ett jämstsällhetsperspektiv" på oppdrag fra Nordisk ministerråd.

Bufdir har også lansert informasjonsmateriell for barn og unge om hatefulle ytringer.

Få flere kvinner i jobb

Regjeringen ønsket også å videreføre Jobbsjansen rettet mot hjemmeværende kvinner.

Formålet er å kvalifisere hjemmeværende innvandrerkvinner som ikke har tilknytning til ordinær utdanning eller arbeidslivet, etter modell av introduksjonsordningen.

• LES OGSÅ: Sliter med å bli i jobb

Hovedmålet er å øke sysselsettingen blant hjemmeværende innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet og som har behov for grunnleggende kvalifisering.

Tiltaket er iverksatt, og midlene er blitt lyst ut og fordelt for 2017. Mange kommuner har vist interesse for tiltaket og 36 prosjekter har fått tildelt til sammen 57, 2 mill. Prosjektene har satt seg som mål å ha ca. 750 deltakere.

Les mer om status for de 69 tiltakene her.