Annonse
Samfunn
Få vil at myndighetene skal bruke like kraftige tiltak i klimakrisen som mot korona
– Fokus på klimaet svekket seg i høst gjennom valgkampen og i gjenåpningsfasen av Norge. Klimatoppmøtet som nå starter kan fort endre på det, sier Nora Clausen i Opinion.
Annonse
Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 19.000 nordmenn om de synes myndighetene bør innføre like kraftige tiltak for å stoppe klimakrisen som vi har hatt for å stoppe koronakrisen.
I oktober sier 27 prosent ja, mens halvparten sier nei til dette (50 prosent) Resten svarer vet ikke (23 prosent). Andelen som sier ja, har ikke vært lavere det siste året.
I august, og parallelt med at FN varslet «kode rød» med sin klimarapport, mente 10 prosentpoeng flere (37 prosent) at myndighetene burde innføre like kraftige tiltak for å stoppe klimakrisen som koronakrisen.
Klimatoppmøtet i Glasgow (COP21) har nå startet og vil vare frem til 12. november.
Den siste uken er kjønnsforskjellene betydelige. 34 prosent av kvinnene ønsker kraftigere klimatiltak velkommen, mot kun 22 prosent blant menn.
Dette er henholdsvis en økning på 1 prosentpoeng for kvinner og en reduksjon på 6 prosentpoeng for menn, sammenlignet med gjennomsnittet for pandemien.
Færre tror pandemien gir klimaeffekt
En av tre nordmenn (33 %) sier i oktober at de tror at koronapandemien vil redusere de globale klimautfordringene på kort sikt. 36 prosent sier nei, mens resten svarer vet ikke.
Andelen som sier ja, ligger 17 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien.
– Færre tror pandemien gir klimaeffekt, og spesielt nå i åpningsfasen, sier Clausen.
På spørsmål om pandemien vil redusere de globale klimautfordringene på lang sikt, sier kun 15 prosent ja til at de tror det, mens 55 prosent sier nei. Resten vet ikke. Andelen som sier ja, ligger 3 prosentpoeng under gjennomsnittet.
