Færre med nedsatt arbeidsevne får utdanningstiltak gjennom Nav

Opplæringstiltak er blant verktøyene Nav har i sin verktøykasse for å nå målet om færre på trygd og flere i jobb. Opplæringstiltakene består av arbeidsmarkedsopplæring (AMO) og utdanningstiltak i det ordinære utdanningssystemet, og slike tiltak regnes som viktig for å få flere ut i arbeid.

Det har lenge vært et uttalt ønske fra regjeringen om å øke Nav samlede opplæringsinnsats. Alt i alt er det imidlertid færre som får opplæringstiltak enn før, viser en ny analyse fra Nav.

«Dette skyldes særlig at de med nedsatt arbeidsevne i stadig mindre grad får utdanningstiltak, og at arbeidssøkere stadig sjeldnere får AMO-kurs», skriver forfatterne av analysen, Mia Sohlman og Inger Cathrine Kann i kunnskapsavdelingen i Nav.

Analysen tar for seg i utviklingen i bruken av opplæringstiltak i perioden 2015-2021 og er publisert i siste utgave av Navs fagtidsskrift Arbeid og velferd.

Arbeidssøkere omfatter alle som er registrert som arbeidssøkere uten at de er registrert med nedsatt arbeidsevne av Nav.

Ikke i tråd med inkluderingsdugnaden

I juli 2019 ble det gjort en endring i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) som ga flere tilgang til utdanning som arbeidsmarkedstiltak gjennom Nav. Endringen var en del av regjeringens inkluderingsdugnad.

Med endringen skulle det bli lettere for arbeidssøkere å ta fag- og yrkesopplæring på videregående skoles nivå. Dette har tidligere vært forbeholdt de med nedsatt arbeidsevne, men er nå også tilgjengelig for arbeidssøkere som ikke er registrert med nedsatt arbeidsevne av Nav.

Samtidig som opplæringstiltakene skulle vris mot å gi formell kompetanse, skulle man satse spesielt på utvalgte målgrupper. Personer med lav utdanning, enkelte innvandrergrupper, langtidsledige og andre målgrupper i regjeringens inkluderingsdugnad skulle prioriteres.

Etter at forskriften ble endret er det færre med nedsatt arbeidsevne som har fått utdanningstiltak. Og blant personer med nedsatt arbeidsevne er det de med høy utdanning, lav alder og norskfødte som i størst grad får utdanningstiltak, viser analysen.

«Hverken nedgangen i bruk av utdanningstiltak blant de med nedsatt arbeidsevne eller prioriteringene av hvilke grupper med nedsatt arbeidsevne som får utdanning er i tråd med intensjonene i inkluderingsdugnaden», konstaterer Sohlman og Kann.

Færre AMO-kurs, flere utdanningstiltak

Opplæringstiltak utgjør om lag 20 prosent av arbeidsmarkedstiltakene i Nav i perioden 2016-2020. Hvor mange som får tiltak er bestemt av hva som bevilges til tiltak i statsbudsjettet hvert år, og 70-80 prosent av opplæringstiltakene går til personer med nedsatt arbeidsevne.

Siden 2019 har det vært en nedgang i AMO-kurs, særlig for arbeidssøkere uten nedsatt arbeidsevne. Ifølge Nav-notatet henger dette sammen med at man har avviklet kurs som ikke gir formell kompetanse.

Samtidig har det vært en økning i antall deltakere på kurs som gir formell kompetanse, både for arbeidssøkere og for personer med nedsatt arbeidsevne. Sannsynligheten for å få AMO-kurs som gir formell kompetanse har økt mer for personer med lav utdanning, fra land utenfor EØS og langtidsledige enn for andre grupper.

Mye opplæring under koronapandemien

Endringen i tiltaksforskriften trådte i kraft knappe ni måneder før koronapandemien og nedstengingen av Norge førte til en rekordhøy arbeidsledighet.

Utviklingen etter mars 2020 ble påvirket av pandemien, både ved at arbeidsbelastningen i Nav var svært høy og ved at strenge smittevernstiltak antagelig gjorde det vanskeligere å tilby et fullverdig opplæringstilbud.

I lys av dette er det overraskende at Nav har klart å opprettholde opplæringstiltak under pandemien, mener Sohlman og Kann.

Selv om andelen går ned, så er antallet høyt, og enkelte grupper, som innvandrere fra land utenfor EØS, unge, personer med lav utdanning og langtidsledige, har hatt en større andel på opplæringstiltak sammenlignet med nivået før pandemien. Dette til tross for at disse gruppene har vært ekstra hardt rammet av den økte arbeidsledigheten, påpeker forfatterne av Nav-notatet.

Økning for arbeidssøkere uten nedsatt arbeidsevne

For arbeidssøkere uten nedsatt arbeidsevne har det vært en tidobling i bruken av utdanningstiltak på få år, fra 74 personer i måneden i 2015 til 757 i måneden i første kvartal i år.

En markant endring skjedde da tiltaksforskriften ble endret. Mens det var rundt 250 deltakere per måned før forskriften ble endret i juli 2019, ble antallet mer enn doblet, til 520 per måned, i andre halvår 2019. Økningen fortsetter også gjennom koronapandemien.

Nedgang for personer med nedsatt arbeidsevne

For personer med nedsatt arbeidsevne har det ikke vært en tilsvarende økning i bruken av utdanningstiltak. For denne gruppen er andelen på utdanningstiltak relativt stabil på rundt 4,3 prosent fra 2018 og til første halvår 2019. Da avtar andelen på utdanningstiltak til 3,7 prosent fra andre halvår 2019.

Reduksjonen i antall på utdanningstiltak blant dem med nedsatt arbeidsevne er langt større enn økningen blant arbeidssøkere uten nedsatt arbeidsevne. Fra andre halvår 2018 til andre halvår 2019 falt antallet med nedsatt arbeidsevne på utdanningstiltak med 730, mens antall arbeidssøkere på slike tiltak økte med 170 i samme periode, viser Nav-notatet.

Samlet sett er det dermed en reduksjon i bruk av utdanningstiltak fra 2015 og fram til i dag, konstaterer Sohlman og Kann.

«Det har lenge vært en nedgang i bruk av utdanningstiltak blant de med nedsatt arbeidsevne. En slik nedgang er ikke i tråd med intensjonene i inkluderingsdugnaden som tilsier at de med funksjonsnedsettelser skal prioriteres», skriver de i den nye analysen fra Nav.