Velferd
Færre mottakere av Nav-ytelser i utlandet
Trygdeeksporten utgjorde en mindre andel av utbetalingene fra Nav i fjor enn året før, og tallet på trygdemottakere i utlandet gikk ned.
Spådommer om at vi står i fare for å få en voldsom økning i eksporten at trygdeytelser fra Norge har så langt ikke slått til. De siste årene har det vært relativt små endringer i Navs utbetalinger til utlandet.
Tirsdag denne uka la Nav fram tall for eksporten av trygdeytelser i 2019, og de bør være egnet til å berolige dem som frykter en ukontrollert trygdeeksport.
Navs tall for fjoråret viser blant annet at:
- Antallet mottakere av Nav-ytelser i utlandet gikk ned
- En lavere andel av Nav samlede utbetalinger gikk til mottakere i utlandet
- Over halvparten at trygdeeksporten gikk til alderspensjonister
- Drøyt 60 prosent av utbetalingene gikk til norske statsborgere
- En tredel av trygdeeksporten gikk til Sverige
Den typiske eksportøren av trygdeytelser fra Norge i fjor var en norsk alderspensjonist som bodde i Sverige eller Spania.
Drøyt 75.000 mottakere i utlandet
I alt mottok 75.047 personer bosatt i utlandet utbetalinger fra Nav i 2019. Dette er en nedgang på 416 sammenlignet med året før.
Den samlede trygdeeksporten beløp seg til 7,4 milliarder i fjor. Det er en økning fra 2018, da totalbeløpet var på 7,2 milliarder.
Utbetalingene fra Nav til mottakere i Norge økte imidlertid sterkere enn utbetalingene til utlandet. Det betyr at trygdeeksporten utgjør en minkende andel av de samlede utbetalingene fra Nav.
Mens utbetalingene til utlandet utgjorde 1,65 prosent av de samlede Nav-utbetalingene i 2018, var det en liten nedgang, til 1,63 prosent, i fjor.
Alderspensjon og uføretrygd sto dermed for hele 85 prosent av trygdeeksporten i fjor.
Mest til alderspensjonister
Av de samlede utbetalingene på 7,4 milliarder til utlandet, gikk 4,6 milliarder kroner til alderspensjon. Deretter følger uføretrygd, med utbetalinger på 1,7 milliarder kroner.
Alderspensjon og uføretrygd sto dermed for hele 85 prosent av trygdeeksporten i fjor.
De fleste mottakere av disse to ytelsene er norske statsborgere, mens bildet er et annet for mottakere av dagpenger og kontantstøtte e. Ni av ti mottakere av dagpenger og kontantstøtte i utlandet i fjor var utenlandske statsborgere.
Nedgang i eksport av barnetrygd
Frykten for økt trygdeeksport har særlig vært knyttet til eksport av barnetrygd og kontantstøtte. Eksporten av begge disse ytelsene gikk imidlertid ned i fjor. Utbetalingen av barnetrygd til mottakere i utlandet gikk ned fra 136 millioner i 2018 til 122 millioner i 2019, mens eksporten av kontantstøtte ble redusert fra 51 millioner til 46 millioner.
Også eksporten av foreldrepenger gikk ned, fra 147 til 143 millioner.
I motsetning til utviklingen for disse ytelsene økte eksporten av både alderspensjon og uføretrygd i fjor. Utbetalingene av de to ytelsene til mottakere i utlandet økte til sammen med 220 millioner. Det betyr at bare økningen i eksporten av disse to ytelsene i fjor var høyere enn den totale eksporten av barnetrygd og kontantstøtte.
Mye tyder for øvrig på at eksporten av kontantstøtte vil gå ytterligere ned. Polen er det landet det eksporteres mest kontantstøtte til, ogi januar i år fortalte Aftenposten at det nå er bråstopp i trygdeeksport til dette landet.
Årsaken til bråstoppen er at den polske regjeringen i fjor endret regelverket for polsk barnetrygd, slik at den polske barnetrygden er blitt høyere enn den norske. Dermed bortfaller hele grunnlaget for eksport av norsk barnetrygd til Polen.
Mer enn 80 prosent trygdeksporten i fjor gikk til mottakere som var bosatt i Europa.
Mest til Sverige
Fordelt på land, var trygdeeksporten størst til Sverige i fjor. I alt betalte Nav ut 2,4 milliarder kroner til mottakere i Sverige. Det utgjør om lag en tredel av den samlede trygdeeksporten.
Etter Sverige følger Spania (767 millioner), Danmark (660 millioner), Thailand (426 millioner) og Polen (412 millioner).
Mer enn 80 prosent trygdeksporten i fjor gikk til mottakere som var bosatt i Europa. Knapt fem prosent bodde i Asia, og mindre enn én prosent i Afrika.
Mest til norske statsborgere
60 prosent av Nav-utbetalingene til utlandet i fjor gikk til norske statsborgere. Andelen norske statsborgere varierer imidlertid fra land til land.
Nesten 90 prosent av utbetalingene til Spania og Thailand gikk til norske statsborgere, mens andelen som gikk til norske statsborgere, var om lag 60 prosent i Sverige. I kontrast til dette gikk 90 prosent av utbetalingene til Polen til utenlandske statsborgere, stort sett polakker.
Til sammen mottok norske statsborgere bosatt i utlandet 4,4 milliarder kroner fra Nav i 2019. Personer med utenlandsk statsborgerskap bosatt i utlandet mottok 3 milliarder kroner.
Menn får gjennomgående mer utbetalt enn kvinner.
Mest til menn
Blant mottakerne av Nav-ytelser i utlandet er det langt flere menn enn kvinner, og menn får gjennomgående mer utbetalt enn kvinner.
I for var den gjennomsnittlige Nav-utbetalingen til menn i utlandet på 107.000 kroner, mens gjennomsnittet for kvinner var på 87.000.
Gjennomsnittlige utbetaling for menn og kvinner under ett var på 99.000 kroner. Utbetalingene varierer imidlertid fra land til land.
Blant de 30 landene med størst utbetalinger i 2019, mottok personer i Thailand mest med 242.000 kroner per år, og personer i Litauen minst, med 36.000 kroner per år.
I alt betalte Nav 4,6 milliarder kroner til menn og 2,8 milliarder til kvinner i utlandet i fjor.