Færre tror innvandrere misbruker velferdsordninger

Nordmenns holdninger til innvandrere blir stadig mer positive, ifølge en ny undersøkelse av holdninger til innvandrere og innvandring fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Et eksempel på den positive utviklingen er at stadig flere har tillit til at innvandrere ikke utnytter velferdssystemet.

I årets undersøkelse svarer seks av ti at de er helt eller nokså uenig i at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger. I 2002 svarte om lag fire av ti at de var uenige i dette.

Utviklingen siden 2002 viser at andelen som er uenig i denne påstanden har gått opp med om lag 20 prosentpoeng, og at de som er enige har gått ned tilsvarende mye. Bare det siste året har andelen enige gått ned med 5 prosentpoeng.

Dette gjenspeiler en stigende tillit til hvordan innvandreres omgang med sosiale velferdsordninger oppfattes, skriver SSB i en omtale av undersøkelsen.

Positive til innvandrere i arbeidsmarkedet

På noen spørsmål i undersøkelsen har det i alle år vært positive holdninger. Dette gjelder spesielt holdninger til innvandres rolle i arbeidsmarkedet.

På spørsmålet om hvorvidt innvandrere bør ha de samme mulighetene til arbeid som nordmenn, har andelen som har sagt seg enig vært på mellom 83 og 90 prosent fra 2002 til 2020. Årets undersøkelse har den største andelen enige (91 prosent), og den laveste andelen uenige (4 prosent) for hele perioden.

I 2009 ble det innført et spørsmål som tok for seg hvorvidt arbeidsinnvandring fra land utenfor Norden bidrar positivt til norsk økonomi. Et stort flertall har sagt seg enig i dette i alle undersøkelser, om lag sju av ti de fleste år. Svært få sier seg uenige i dette, med den minste andelen i 2020, på 10 prosent.

Folk har også blitt bedt om å ta stilling til en påstand om hvorvidt innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. De aller fleste, 78 prosent, er enige i dette i 2020.

Både i dette spørsmålet, og spørsmålet om hvorvidt arbeidsinnvandring fra land utenfor Norden bidrar positivt til norsk økonomi, har det vært et klart flertall som har vært enig i påstandene i hele perioden fra 2002 til 2020.

Sees i mindre grad som en kilde til utrygghet

Et annet spørsmål som går på tillit til innvandrere, er spørsmålet om hvorvidt innvandrere anses som en kilde til utrygghet i samfunnet. Også her er det en utviklingstrend mot mer positive holdninger.

I 2002 var det omtrent like mange som var enige som uenige i denne påstanden, henholdsvis 45 og 41 prosent. I perioden frem til 2020 stiger kurven for andelen uenige til 63 prosent, mens andelen som er enig har gått ned til 20 prosent i samme periode.

Bare det siste året, fra 2019 til 2020, har andelen som anser innvandrere som en kilde til utrygghet i samfunnet, gått ned med 4 prosentpoeng.

Dette viser en tydelig nedgang i skepsisen til innvandrere med tanke på om de utgjør en trussel mot samfunnstryggheten, påpeker SSB.

Økt kontakt med innvandrere

Samtidig med en økt tillit og generelt mer positive holdninger til innvandrere og innvandring, øker også omfanget av kontakt med innvandrere som bor i Norge. Dette gjelder både antall kontaktarenaer, innvandrere man har omgang med og hyppighet av kontakt.

I løpet av perioden som undersøkelsen har pågått, har andelen innvandrere i befolkningen økt fra 5,7 prosent til 14,7 prosent. Dette har ført til større muligheter for kontakt med innvandrere.

Det har vært en stor økning, fra 22 prosent i 2003 til 37 prosent i 2020, i andelen som oppgir at de har kontakt med flere enn ti innvandrere. Svært få har kontakt med kun én innvandrer.

Det er mest vanlig å ha kontakt med innvandrere gjennom jobben, men det har vært en økning i kontakt på alle arenaer (jobb, nabolag, venner/bekjente og nær familie). Blant dem som har kontakt med innvandrere, er det mest vanlig å ha daglig eller ukentlig kontakt. De aller fleste som har kontakt med innvandrere, opplever dette som hovedsakelig positivt.

Flere vil ha mer liberal flyktningpolitikk

I årets undersøkelse sier flertallet (56 prosent) seg fornøyd med dagens regelverk med tanke på flyktninger og asylsøkeres muligheter til å få opphold i Norge. Noen år har det vært flere som har uttrykt at det bør bli vanskeligere.

I hele perioden har det vært minst oppslutning om at det bør bli lettere, men dette alternativet har hatt stor økning. I 2020 er det nesten like mange (om lag to av ti) som uttrykker et ønske om at det skal bli lettere som vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, viser SSBs undersøkelse.