Faglige innsigelser eller politisk opposisjon?

Det er fagetatenes oppgave å påpeke svakheter i politiske visjoner og planer. Men går det for langt når Forskningsrådet vurderer de enkelte statsrådene med terningkast?

«Det som ikke repræsenterer nogen magt, er dødt», sa den 23 år gamle Karl Evang mange år før han skulle bli den legendariske helsedirektøren som «nesten egenhendig» bygget det norske sentraliserte helsevesenet. Evang var ikke bare en ambisiøs byråkrat, han var også en nokså rød politiker som sa hva han mente selv om det var det motsatte av hva den politiske ledelsen ofte ønsket å høre.

I dag har vi ingen byråkratkonge som Evang, som får styre mer eller mindre som han vil. Men vi har en rekke byråkratjokere som alle utmerker seg i det offentlige ordskiftet. I det siste kan det virke som de er blitt mer kritiske også.

Forskningssjef John-Arne Røttingen valgte å kaste terning på politikernes forskningspolitikk uken før stortingsvalget. Ikke alle fikk femmer eller sekser på terningen. Verst gikk det utover et politikerne fra Frp. Både Solveig Horne i barne- og likestillingsdepartmentet, integreringsminsiter Sylvi Listhaug og justisminister Per Willy Amundsen fikk en ener.

Men Røttingen går ikke med på at han går i bresjen for en ny retning i offentlig sektor som i større grad enn før tør å kritisere politikk og departemental ledelse.

– Jeg oppfatter det ikke som en endring, nei. Jeg vil si at det alltid har vært slik, men mye av dialogen har skjedd i formelle dokumenter og dialogmøter. Når vi trillet terninger var det fordi vi er opptatt av synlighet. Vi mener at dette er en viktig sak som burde være en større del av en offentlig debatt om forskning, sier han.

Fra opphold i USA har Røttingen erfart hvordan rollen som vaktbikkje utføres av myndighetsuavhengige organisasjoner (Non-profits og NGO´er). USA har tusenvis av slike grupper blant annet på grunn av sterke skatteinsentiver.

– Vi har en annen modell. I Norge er det ofte de offentlige institusjonene som må ta den rollen. Du kan si at vi skattefinansierer også de kritiske faglige vurderingene, sier han. – Det kan gi en bedre balanse og sikre en opplyst demokratisk debatt.

Stoltenberg refset helseministeren

Og debatt er det blitt. En grunn til at flere offentlige ledere har sagt ifra, er de forhatte ostehøvelkuttene på noen prosent hvert år som regjeringen har innført i forvaltningen. Det kan synes paradoksalt at man har klart å terge byråkratene i en tid med rekordstore statsbudsjetter.

Leder i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg er heller ikke av de som er redde for å gå i ordkrig med politikerne. I et intervju med DP tidligere i år tok hun helseministeren for seg. Da var hun lei av omtalen av offentlige tjenester som byråkratiske sinker. Hun mente holdningen gikk helt til topps.

«De som jobber i helsetjenesten, er i kontinuerlig omstilling og det har vært mye frustrasjon blant dem fordi de opplever at det hele veien stilles krav om å jobbe på nye måter, mens den sentrale forvaltningen automatisk har vokst år for år. Det ville ha vært helt urimelig at dette fortsatte», sa Høie.

– Vi blir altså beskrevet som et byråkrati som vokser og vokser og må temmes. Jeg har stor respekt for byråkratiet, men Folkehelseinstituttet er en beredskaps- og kunnskapsorganisasjon, som oftest operativ i andre linje, bak for eksempel kommuner eller Mattilsynet, påpekte Stoltenberg.

NOKUT overrasket departementet

Det finnes også eksempler på rene faglige vurderinger, men som blir servert så til de grader utenfor de offisielle kommunikasjonskanalene mellom departement og fagetat at de tar den politiske ledelsen på senga. Da NOKUT advarte mot at det gjennomføres nasjonal deleksamen i matematikk denne høsten, ble departementet rett og slett overrasket.

«Vi var litt overrasket over det brevet fra NOKUT. Vi trodde vi hadde hatt en god dialog rundt nasjonale deleksamener for lærerstudentene, men etter å ha gått nærmere inn i saken så overlater vi nå til NOKUT og institusjonen å finne egnet tidspunkt for en forsvarlig gjennomføring av eksamen», uttalte statssekretær i kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad til Khrono.

I brevet til NOKUT ber departementet dem sørge for at nasjonal deleksamen i grunnskolelærerutdanningene kan gjennomføres halvårlig eller årlig så snart det virker hensiktsmessig. Og det står fast at nasjonal deleksamen matematikk for lærerstudenter skal bli en permanent ordning, påpekte statssekretæren. Det endte uansett med at departementet snudde.

UDI-direktørens bedre asylpolitikk

UDI-direktør Frode Forfang har mottatt åpenhetsprisen for måten han loset organisasjonen og pressen gjennom flyktningkrisen i 2015. På bloggen sin har han til og med kommet med oppskriften på en bedre asylpolitikk.

Forfang viser til det paradoksale i at man som asylsøker har rett på et omfattende sett av menneskerettighter, samtidig som landene som har sluttet seg til asylsystemet gjør sitt ytterste for å hindre at flyktninger får mulighet til å ta del i asylretten, blant annet gjennom fysiske grensekontroller og et strengt visumregime. I Forfangs drømmeverden tar Europa imot mange flere asylanter enn det Sylvi Listhaug drømmer om.

I et skarpt brev til ministeren som VG omtalte i desember, ber UDI om at Listhaug revurderer bestemmelsen som sier at barn med begrenset opphold i Norge ikke skal bosettes i et forsterhjem eller i en kommune.

Bakgrunnen er at en stadig større gruppe risikerer å måtte bo i mottak over flere år. «Dette fremmer ikke god integrering, og kan heller skape grobunn for utfordringer på både individ- og samfunnsnivå», heter det i brevet.

Det er faglig, men hvor trekker man grensen opp mot det politiske?

Forfangs meninger har ikke alltid blitt like godt tolerert av politikerne. Han er blitt kritisert flere ganger av Frp-politikere. Blant annet mente partiets innvandringspolitiske talsperson i 2016, Mazyar Keshvari, at Frode Forfang går for langt i å si sin mening om asylpolitikken.

– UDI-direktøren bør konsentrere seg om jobben sin her i Norge framfor å opptre som en utenrikspolitisk kommentator, sa Keshvari til Klassekampen.

Difi tror styringen av den nye jernbanen blir krevende

Forvaltningsekspertene i Difi er heller ikke redde for å si fra. I en rapport om Ketil Solvik-Olsens jernbanereform stiller de spørsmål ved det kommende systemet som regjeringen omtaler som en forvaltningsmessig nyvinning.

– Det kan stilles spørsmål ved om oppgavefordelingen mellom Jernbanedirektoratet og Bane Nor er tilstrekkelig klar og tydelig. Erfaringsmessig er samferdsel et politisert område. Det er derfor sannsynlig at departementet ønsker og har behov for en viss styring av oppgavene som legges til foretaket, slik som i styringen av de regionale helseforetakene. Med denne modellen må departementet, i tillegg til å styre foretaket direkte som eier, eventuelt styre foretaket indirekte gjennom etatsstyringen av direktoratet. Det kan bli krevende for alle de tre aktørene, uttalte semiorrådgiver i Difi Trond Kråkenes til Dagens Perspektiv i fjor.

Tror ikke på trendbrudd

Selv om flere politikere de seneste årene har irritert seg over «frittalende byråktrater», er det intet forvaltningsmessig opprør vi ser spor av. Snarere tvert i mot, mener ekspertisen.

– Historisk har de uttalt seg fritt. Men det er blitt mindre av det siden Karl Evangs tid, selv om det kan oppstå enkeltsaker nå og da.

Det sier et av Norges ledende forskere på byråkratiet, professor Tom Christensen ved Universitetet i Oslo.

Sammen med professor Per Lægreid ved Universitetet i Bergen har han dokumentert og forsket på de lange forvaltningsmessige linjene i Norge. Og hvis man begynner med Karl Evang, har det egentlig bare gått en vei. Med New Public Managment, NPM, og post-NPM, altså innslag av målstyring og konkurranseutsetting, har det gradvis blitt trangere kår forden som ønsker å komme med uttalelser som strider mot politikken

.

– Det er i stor grad slik at kritikk og synspunkter skal tas internt, sier Christensen og viser til da Gudmund Hernes var skoleminister på 90-tallet.

Hernes ble kritisert ganske åpent av skoledirektøren for reform-94-planene. Det endte den gangen med at skoledirektøren ble kraftig strukket opp.

Christensen ser på ingen måte tendenser til at byråkratene er i ferd med å bli mer frittalende og kritiske.

Han tror derimot at det kan vrimles opp en del motstand i forvaltningen som følge av tidens reformmoter.

– Jernbanereformen er mer en politisk reform med klare NPM-trekk slik som konkurranseutsetting er et eksempel på. Man skulle forvente et NSB i opposisjon. Men de har tvert imot vært relativt positivt innstilt og villige til å endre seg, sier han.

Christensen ser flere fellestrekk ved regjeringens siste reformer. Mange av dem er forsøk på å styrke statens kontroll eller på å få til bedre koordinering. Det er ikke så rart, ifølge forskeren.

– Det kan være resultatet av flere år med NPM som har gjort at politikerne har mistet innflytelse. Så ser man at reformene ikke har gitt det man forventet av effektivitet. Dessuten er det naturlig at man ønsker å få bedre kontroll i krisetider, enten krisen skyldes terror eller flyktninger eller økonomiske forhold, sier han.

Kommunikasjonsrådgiveres inntogsmarsj

I takt med at reformene har forsøkt å gi strammere styring og kontroll de siste årene, har antallet kommunikasjonsrådgivere økt markant. Kan det være at offentlige ledere i dag har så mange kanaler å diskutere fag og politikk med politiske ledelse gjennom, at de føler seg tryggere når de snakker med media, og derfor oftere fremstår kritiske?

Christensen ser på fremveksten av kommunikasjonsfolk som et eksempel på økt bruk av symboler i politikken.

– Hvis det er vanskelig å selge et politisk innhold til velgerne, så legger man bare på et ekstra lag med symboler på toppen for økt legitimitet. Det er mer av det enn før og det fortsetter å øke, sier han.

Og hvordan gikk det med helsedirektør Karl Evang? Etter å ha sittet som helsedirektør i 34 år fra 1938 til 1972 ble han skjøvet ut i kulden. Personlig hadde han visstnok ambisjoner om å bli statsminister en dag. Men til slutt fikk han ikke engang svar da han ba Einar Gerhardsen om den ledige jobben som sosialminister.