Faktasjekk på tomgang

Øivind Fjeldstad er redaktør i Velferd.

KOMMENTAR. Oslos byrådsleder Raymond Johansen gikk i et intervju i Dagbladet i forrige uke hardt ut med krav om at det må bli vanskeligere å få innvilget full uføretrygd. For å vise at vi har en økning i tallet på uføre som er fullstendig ute av kontroll, kom Johansen med følgende kraftsalve:

«Det er etablert et 'fast track' til uføretrygd, tempoet er helt ute av kontroll. Norge har fått nesten en ny uføretrygdet i timen mens Erna har vært statsminister.»

NÅ HAR FAKTISK.NO bestemt seg for å faktasjekke tallet Johansen oppgir, og med et lite forbehold gir faktanettstedet Johansens utsagn karakteren «Faktisk helt sant».

Ifølge Faktisk.no har det kommet 0,88 nye mottakere av uføretrygd i timen etter Erna Solbergs inntreden som statsminister 16. oktober 2013. Det tilsvarer en ny uføretrygdet litt over hvert 68. minutt.

Nettstedet tilgir Johansen at han bommet med åtte minutter siden han tok et lite forbehold i intervjuet i Dagbladet.

EN OVERFLADISK LESNING av faktasjekken synes dermed å bygge opp under det bildet Raymond Johansen forsøker å skape: at økningen i mottakere av uføretrygd har kommet helt ut av kontroll i Erna Solbergs regjeringstid.

Bare den som orker å lese seg igjennom de omstendelige regnestykkene til Faktisk.no og leser det som står helt til slutt i faktasjekken, får en anelse om at utviklingen kanskje ikke er så illevarslende som Oslos byrådsleder vil ha det til.

Statistikken viser nemlig at svært mange nye uføretrygdete kommer fra ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP). Forklaringen på det er at regjeringen har strammet inn på reglene for å motta AAP. Makstiden man kan få ytelsen er redusert, og mulighetene til å få forlengelse ut over vanlig makstid er strammet inn. Dermed er mange tvunget over på sosialhjelp eller uføretrygd.

Et regnestykke Faktisk.no ikke har med, er det man kan lage basert på statistikk på Navs nettsider over utviklingen i tallet på AAP-mottakere.

STATISTIKKEN FRA NAV viser at antallet AAP-mottakere gikk ned med mer enn 20.000 personer fra mars 2018 til mars 2020. Fordeler man det jevnt ut over året, betyr det at det ble en nedgang på mer enn én AAP-mottaker hver eneste time i løpet av disse to årene. Mange av dem er ganske enkelt flyttet fra statistikken for AAP-mottakere og over på statistikken for uføre.

Økningen i tallet på uføretrygdete er dermed ikke et eksempel på en utvikling ute av kontroll. I stedet er det et klassisk eksempel på gyldigheten av loven som er kjent under navnet «Wergelands pølse». Den er formulert av arbeidsmedisiner Ebba Wergeland og lyder slik: «Klemmer du et sted, tyter det ut et annet sted.»

DET KAN VÆRE grunn til å være bekymret over utviklingen i tallet på uføre, men man blir ikke mye klokere av å få vite om det blir en ny ufør hver 60. minutt, eller om det skjer hvert 68. minutt.

En petimeteraktig faktasjekk som den Faktisk.no har gjennomført, trekker oppmerksomheten vekk fra viktige spørsmål som disse: Hvorfor øker tallet på uføre, og hva kan gjøres for å endre utviklingen?

For å svare på slike spørsmål må man blant annet se kritisk på forslagene til tiltak som varsles av Raymond Johansen og andre politikere. Da kan man gjøre lurt i å lytte til fagfolk som Olav Elgvin. Som det framgår av artikkelen på Velferd.no om Johansens utspill, sår han tvil om Oslo-politikerens medisin.

ELGVIN TREKKER FRAM to grunnutfordringer han mener Johansen bør beskjeftige seg med framover:

1. Et arbeidsliv der mange jobber er usikre og slitsomme og ustabile

2. At mange mennesker mangler den kompetansen som trengs for å få jobb.

HVORDAN MAN KAN møte slike utfordringer bør være gjenstand for en seriøs debatt. En sjekk av hvor mange minutter det tar før vi får en ny ufør i Norge, har lite å tilføre en slik debatt. Den kan i stedet bidra til at debatten sporer av.