Annonse
Samfunn
Får arbeidsevnen vurdert uten å vite om det
Når Nav vurderer arbeidsevnen til unge i arbeidsavklaringstiltak, er brukeren sjelden klar over det selv, ifølge ny studie.
Annonse
NTNU Samfunnsforskning har tatt for seg det nye arbeidsavklaringssystemet til Nav og sett på samhandlingen mellom veilederne og brukerne.
Studien viser at politikken bak innføringen av arbeidsavklaringssystemet er feilslått. Det som skulle sikre bedre oppfølging for utsatte personer på arbeidsmarkedet, inkludert unge funksjonshemmede, fungerer i beste fall i varierende grad.
– Mange unge i arbeidsavklaringstiltak er ikke klar over at det er gjort en arbeidsevnevurdering, så brukermedvirkningen er ikke til stede i denne fasen. Noe som var tanken bak det nye tiltakssystemet, sier NTNU-forsker Jan Tøssebro til Handikapnytt.no.
Styres av vaner og regler
Nav-ansatte maler dessuten ofte et bilde av at mange unge funksjonshemmede trenger en grundig utredning i en arbeidsevnevurdering, ifølge Tøssebro. Men denne oppfølgingen blir altså sjelden utført i praksis.
«Systemet svikter særlig når en bruker med mye behov for hjelp og veiledning møter en regelorientert veileder.»
Prosedyrer forenkles utifra vaner og betraktninger om brukerens behov, forteller forskeren.
De som ikke mestrer rollen som aktiv bruker avhenger av å passe inn i eksisterende praksis ved Nav-kontoret. Studien konkluderer derfor med at både arbeidsevnevurderingen og oppfølgingen fra Nav passer ressurssterke brukere best.
Annonse
Svikter på individnivå
De svakeste brukerne hjelpes sjelden nærmere jobb. Dette viser at Nav ofte svikter på individnivå, mener forskeren.
– Noen møter en veileder som tilpasser hjelp og veiledning til den enkeltes behov, mens andre blir møtt av personer som er regelorientert og med liten grad av individtilpasning, forklarer Tøssebro og legger til:
– Systemet svikter særlig når en bruker med mye behov for hjelp og veiledning møter en regelorientert veileder.
Annonse
Presses til uføretrygd
Dårlig veiledning fører i verste fall til at brukerne sendes gjennom flere ulike tiltak, helt til retten til arbeidsavklaringspenger er brukt opp.
Fram til 2017 var hovedregelen at man kunne få arbeidsavklaringspenger i maksimalt fire år, med mulighet for forlengelse i noen tilfeller. Fra januar i år er reglene endret, og som hovedregel er maksimaltiden redusert til tre år, med forlengelse i inntil to år til.
Når perioden med rett til arbeidsavklaringspenger er over må brukeren skaffe seg jobb innen tre måneder eller stå overfor valget mellom uføretrygd og sosialhjelp.
For noen dekker ikke sosialhjelp alle utgifter, og dermed presses brukere som egentlig vil jobbe til å søke om uføretrygd.
