Farlig vekst kan ende i konkurs

Førsteamanuensis Seidali Kurtmollaiev og førsteamanuensis Casper Claudi Rasmussen er begge tilknyttet Institutt for økonomi og innovasjon ved Høyskolen Kristiania.

Mange bedriftseiere og samfunnet generelt ser på høy vekst i omsetning som et tegn på suksess, et slags løfte om en lys fremtid. Slik er det dessverre ikke alltid.

Vi har gjennomført en studie som viser at bedrifter som vokser raskest, har høyere sannsynlighet for å gå konkurs enn bedrifter med moderat vekst. Faktisk har noen enkelte av bedriftene som vokser raskt like stor sjanse for å gå over ende som bedrifter som stagnerer.

Kakesuksessen som brant seg

I 2010 ble New York-baserte Crumbs Bake Shop rangert av Inc. Magazine som en av USAs raskest voksende privatselskaper. De var kalt landets og etter hvert verdens største cupcake-kjede. Knasking av deres uimotståelige bakefristelser servert på ekte porselen kunne høres i mange stater fra øst til vest. I 2011 gikk selskapet på børs med suksess og utviklingen så svært lovende ut.

Tre år senere måtte Crumbs Bake Shop imidlertid stenge alle sine butikker og erklære seg konkurs. Aksjeprisen deres falte med svimlende 99%. Oppkjøp som gjorde det mulig å drive halvparten av butikkene videre, var til liten hjelp. To år senere stengte alt for godt.

Dessverre er ikke dette tilfellet enestående. Selskaper som vokser raskt, opplever ikke nødvendigvis at livet blir en dans på roser.

Spektakulær vekst og brå fallitt

Norges økonomiske historie er full av virksomheter som hadde spektakulær vekst og brå fallitt, for eksempel innen sildenæringen på 1800-tallet og hermetikkindustrien på 1900-tallet. Noen husker kanskje nyere eksempler som VIP Scandinavia og Johs Lunde-gruppen. Nå er vi vitne til flyselskapet Norwegians vedvarende kamp for å unngå en lignende skjebne.

Vår studie av 65000 norske bedrifter viser at bedrifter med vekst i omsetning på 50-100% i året, har de beste mulighetene for å overleve.

Bedrifter som rapporterer veksttall mellom 200 og 500%, gjør det dårligere enn bedrifter som vokser med 100-200%. Den siste gruppen har like stor sannsynlighet for å avvikles som bedrifter med 0-50% vekst.

Sannsynligheten for avvikling er naturligvis høyest for bedrifter med negativ vekst i omsetning. Men andre ord er det en U-formet relasjon mellom vekst og avvikling. Hvordan kan dette forklares?

Suksessfellen

Selv om hver ulykkelige selskap er ulykkelig på sin egen måte, finner vi også likhetstrekk. Oppmuntret av suksess, overvurderer mange ledere vekstområdets potensial og velger å dyrke suksessoppskriften videre.

Problemer oppstår når suksessen skyldes andre årsaker enn lederne selv tror samt at verden, konkurransesituasjonen og kundenes preferanser endrer seg. Hvis bedriften tviholder på tidligere løsninger, havner den i “suksessfellen” og da kan det fort rakne for bedriften.

Dette kan for eksempel forklare nedgangen for Crumbs Bake Shop som, i likhet med stadig nye konkurrenter, overvurderte kundenes hverdagslige behov for cupcakes: “la dem spise kake” hadde nok en gang ikke fungert.

I slike tilfeller kan det være en løsning være å hente inn ledere med erfaring fra ulike industrier, i tillegg til noen med lengre erfaring fra virksomheten. Slik kompetansetilførsel fører ofte til mer innovasjon og mer aktiv diversifisering.

Det kan for eksempel handle om utvidelse av tilbud, lansering av nye merkevarer eller utforsking av nye forretningsområder. Dette er tiltak som kan forsikre mot risiko knyttet til å satse for mye og for lenge på ett område.

Kaosfellen

Hurtigvoksende bedrifter opplever ofte at en enda større utfordring skjuler seg i bedriftens egen organisasjon. De opprinnelige strukturene, rutinene og til og med sammensetningen av ansatte som fungerer utmerket i vekstens første fase, kan virke ødeleggende når veksten blir galopperende. Ordrer vil renne inn og må håndteres, nye systemer skal etableres, flere personer skal ansettes, læres opp og integreres, mer ansvar må fordeles.

Når alt skjer samtidig, har man lite tid og rom for å prøve og feile. I en slik situasjon oppstår ofte interessekonflikter og verdikonflikter som kan fort skape internt kaos. For å unngå “kaosfellen” er det viktig å kontinuerlig tilpasse rutiner og strukturer. Dette krever kunnskap og erfaring i endringsledelse, noe som ikke nødvendigvis kjennetegner det opprinnelige teamet.

Hvordan unngå å havne i ulykken?

Organisasjonsforskere har lenge studert en omvendt situasjon hvor etablerte organisasjoner “ruster” og forsømmer innovasjon og vekst. De foreslår følgende løsning: Å etablere en ny, separat organisasjon som skal utforske nye muligheter, mens den opprinnelige organisasjonsenheten fortsetter å jobbe med drift og effektivisering av etablerte operasjoner.

Dette er en løsning som kan innrettes slik at den kan hjelpe hurtigvoksende bedrifter til å unngå både suksessfellen og kaosfellen.

I stedet for å skape en ny utforskende enhet (noe som man allerede er) eller bytte ut ledere, kan hurtigvoksende bedrifter etablere en divisjon med operativ kompetanse som skal overta driften fra det opprinnelige teamet og frigjøre det sistnevnte til oppdagelsen av nye horisonter.

Galopperende vekst kan drepe, men den er ikke en dødsdom. Dyktige ledere som holder øye på både eksterne og interne omgivelser og utvikler organisasjonen i takt med veksten er godt rustet til å håndtere vekstpresset.

Referanser:

Grühn, B., Strese, S., Flatten, T. C., Jaeger, N. A., & Brettel, M. (2017). Temporal Change Patterns of Entrepreneurial Orientation: A Longitudinal Investigation of CEO Successions. Entrepreneurship Theory and Practice, 41(4), 591–619.

Artikkelen er også publisert i Kunnskap Kristiania, Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin.