Fedme øker mest blant dem med lav utdanning

Folkehelseinstituttet (FHI) kartlegger den norske folkehelsen ved å sammenstille tall fra egne undersøkelser og registre med undersøkelser fra Kreftregisteret og Norges idrettshøgskole, og funn fra Tromsøundersøkelsen og HUNT 4 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag).

De foreløpige tallene, som ble presentert på seminaret «Sosial ulikhet i helse» denne uken, viser at selv om utviklingen i den norske folkehelsen er god, består de sosiale helseforskjellene.

Lege og forsker ved FHI, Inger Ariansen, skulle gjerne sett en nedgang i disse forskjellene.

– Vi ser en samlet nedgang i for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer i alle utdanningsgrupper, det er bra. Dessverre ser vi ikke utjevning av forskjeller over tid, slik at blant de med lavere utdanning er det fremdeles flere som dør enn blant de med høy utdanning, sier hun til Velferd.

Trenden forsetter

Med ikke-smittbare sykdommer menes hjerte- og karsykdommer, kroniske lungesykdommer, kreft, og diabetes.

Ifølge Ariansen kan utdanningsforskjeller i for tidlig død av disse sykdommene, skyldes særlig to faktorer.

– Hvor mange som overlever og hvor mange som blir syke har betydning. Forskjeller i overlevelse kan tyde på at det er ulikt hva slags type behandling du får i helsevesenet, forklarer hun.

Flere nye sykdomstilfeller hos dem med lav utdanning, kan skyldes både sosiale og økonomiske forhold, tror forskeren. De med lavere sosioøkonomisk status har større risiko for å bli syke, ved at de har færre valgmuligheter knyttet til blant annet kosthold, vaner og fysisk aktivitet.

De nye tallene viser fremdeles forskjeller i overlevelse, blant annet av kreft.

De med høyskole- eller universitetsutdanning har 21 prosent lavere risiko for å dø av kreftsykdommen sin enn de som bare har grunnskoleutdanning.

• Les også: Mulig å drive folkehelsearbeid uten å moralisere

Varsellampene blinker

Likevel er den største utfordringen FHI ser nå, en økning i fedme som rammer i hele befolkningen.

Men selv om økningen foregår i alle utdanningsgrupper, skjer den raskest blant de med lav utdanning.

– Det at utdanningsforskjellene øker på et område gjør at vi må følge ekstra med, og kartlegge hvor stort problemet er. De nye tallene gjøre at varsellampene nå blinker rødt for fedme, sier Ariansen.

Ifølge ferske tall fra HUNT4, har dobbelt så mange menn med lavere utdanning fedme nå, som de med universitets- eller høyskoleutdanning.

34 prosent av mennene med lav utdanning har nå fedme. Også hos kvinner ser man tilsvarende tall. 37 prosent av kvinnene med lav utdanning har fedme, mot 21 prosent av dem med høy utdanning.

Jobben fortsetter

Økningen i fedme gjør forskerne bekymret for hva som vil skje med forekomsten av ikke-smittbare sykdommer i fremtiden.

– Vi vet jo at høy vekt kan disponerer for hjerte- og karsykdommer og diabetes. Samtidig er det mange risikofaktorer som må spille sammen for at noen skal blir syke, sier Ariansen.

Derfor må forskerne fremover gå grundig til verks for å kartlegge hvorfor folk utvikler fedme, og hvilke undergrupper som finnes. Ariansen forteller at det vil være ulike prognoser avhengig av blant annet hvor på kroppen fettet sitter.

– Det å være overvektig men i god form for eksempel, vil kunne beskytte deg mot sykdommer som kan komme i kjølvannet av fedme, påpeker hun.

En ny rapport fra Menon Economics har regnet på hva fedmeepidemien koster det norske samfunnet.

De anslår de totale samfunnskostnadene å være på 68 milliarder kroner årlig.

Ifølge rapporten er Norge et av landene i Europa med størst økning i forekomsten av fedme de siste årene, med en vekst på 44 prosent siden 2000.

Bra å avdekke forskjeller

Ifølge Ariansen kan det å avdekke utdanningsforskjeller i helse, også være en god ting.

– Det å følge med på helseforskjeller over tid er en måte å identifisere hvor det er potensial for å forebygge. Ved å finne forskjeller finner man også en mulighet til å spare enkeltindivider for lidelser, og samfunnet for kostnader, sier hun.

Den beste måten å forebygge og utjevne sosiale forskjeller på, har over tid vist seg å være strukturelle tiltak som når alle.

Ariansen trekker frem tobakkslovgivningen med røykeloven som et godt eksempel på noe som virket etter hensikten.

Informasjonskampanjer har derimot vist seg å ha begrenset effekt.

– Kampanjer kan i noen tilfeller faktisk øke sosiale forskjeller, fordi det ofte er de med høyere utdanning som klarer å nyttiggjøre seg av slike kampanjer, sier Ariansen.

• Les også: Stor variasjon i helsetjenestene i Norge