Feilfrihetens apostel

Det var riksrevisor Per Kristian Foss sin dag i går. Han la fram resultatene av Riksrevisjonens siste runde innom etater og departementer med lupe og kalkulator. Han kunne muligens benyttet anledningen til å si at de har funnet utrolig mye riktig. Tingen er på stell både her og der. Han kunne muligens tillatt seg å si at den norske forvaltningen må være noe av det beste som kan fremvises på europeisk, for ikke å si globalt plan. Det skal vel ikke så mye til. Men riksrevisorer vil helst kunne dokumentere det de vifter med i offentligheten. Dessuten er det ikke sikkert pressen ville brydd seg med å referere rosen til forvaltningen. Det er kritikk vi vil ha.

Det er som regel nok av feil der riksrevisorene turer fram år etter år. Merkelig kanskje, for flere har fått beskjed flere ganger om å skjerpe seg, men så gjør de det ikke. Dette vet foreldre alt om. Unger får beskjed, men skjer det?

Ta forsvaret og politiet for eksempel. De skulle jo samarbeide tett og godt. Det var vi alle enige om etter 22. juli. Men de får det ikke til. Her er det mer hund og katt enn knoll og tott. Det manglende samarbeidet fører til at nasjonale institusjoner ikke blir godt nok beskyttet av sikringsstyrker og permanente fysiske tiltak. Dessuten er flere sentrale statlige datasystemer ikke godt nok sikret av sensitiv informasjon og mot å bli satt ut av funksjon, innenlands helikoptersikkerhet følges ikke godt nok opp av Luftfartstilsynet. Statens vegvesen utfører varierende kontroll med kvaliteten på vegnettet, noe som kan svekke trafikksikkerheten. Nav regner feil slik at folk ender i fengsel for trygdemisbruk med for lange straffer, og Veterinærinstituttets regnskap har store feil og mangler for tredje år på rad, for eksempel. Riksrevisjonen har hele 18 merknader som må kunne kalles alvorlige.

Perfekte systemer

Hvordan kan det skje? Det er flust med kalkulatorer i Nav og det mangler ikke på folk som har pugget trygdereglene. Det må være «et eller annet med dataen». Feil i IT-systemer som skulle være perfekte, skjer rett som det er. Men Nav følger heller ikke opp godt nok at barn ikke får de barnebidragene de har krav på, og revisorene synes heller ikke de får god nok oppfølging og opplæring til å ta vare på barns behov.

VG skrev i forrige uke at rivaliseringen og konfliktnivået mellom Forsvaret og politiet er så høyt at de ikke klarte å gjennomføre en felles kontraterrorøvelse. Det er gode grunner til det, mener fagfolkene på begge sider. De er ikke enige om hvordan det skal gjøres. Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet må da klare å fikse dette, mener Foss. Skal en gå i rette med Riksrevisjonen, bør en ha gode kort på hånden. Trond Giske gjorde det da han var kulturminister. Han sa mer eller mindre rett ut at Riksrevisjonen hadde greie på forvaltning, ikke «butikk», og det var det Norsk Tipping drev med, hevdet han.

Tidligere riksrevisor Jørgen Kosmo og Per-Kristian Foss har svingt pisken så pass frimodig at politikerne begynner å se det som er problem, mens mediene elsker spissformulert kritikk som går rett hjem på desken. Noen trekker på skuldrene av Riksrevisjonen som mener de har greie på hvordan absolutt alt bør være. Få tar til motmæle fordi de ikke ser seg tjent med å gå i forsvar.

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide velger å legge seg flat. «Situasjonen er svært alvorlig», sier hun til Aftenposten. Hun lover å gi Forsvaret pålegg om å forbedre samarbeidet med Politiet og sikring av egne anlegg og bygninger. Også justis- og beredskapsminister Anders Anundsen «ser svært alvorlig på Riksrevisjonens merknader og funn, de svakhetene som påpekes og det faktum at instruks om sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet i fred, krise og krig ikke er fulgt opp av Politidirektoratet (POD) og Justis- og beredskapsdepartementet på en fullt ut tilfredsstillende måte.»

Det er et godt utgangspunkt for å rydde opp og tvinge etater til å samarbeide. Hjertelig blir det neppe, men noe må skje. Det er grenser for hvor maktesløse statsråder kan framstå.

Svindyr feilfrihet

Riksrevisjonen har ikke rett i alt, men mye av det de slår ned på. Alt kan gjøres bedre. Vi kan få mindre feil om vi bruker mer ressurser på kontroll og sørger for at lite skjer før det er kvalitetssikret i flere omganger. Problemet er at feilfrihet er svindyrt.

I etater og forvaltning sukkes det over at det går for mye tid med til nitidig kontroll. Slik må vi ha det dersom feilfrihet er et prioritert mål. Det er liten tvil om at Nav kan få færre feil dersom de ansetter noen hundre flere kontrollører. Men skal vil bruke hundrevis av millioner hvert år for å unngå de feil Nav gjør. Svaret er ikke opplagt.

Per Kristian Foss svingte innom Skiforbundet i Dagsnytt 18 fredag. Dopinganklagene mot Therese Johaug mener han skyldes at de opptrer som amatører, er uprofesjonelle og mangler systemer for at slikt kan skje. Selv om han her uttaler seg som privatperson, er det en typisk riksrevisor-uttalelse. Får man bare systemer på plass, skjer det ikke feil. Men det mangler da ikke systemer der kalkulatorhæren til Foss opererer. Skal man forstå det som skjer, må det kalkuleres med at mennesker ikke oppfører seg slik alle systemer forutsetter. Menneske har det med det å gjøre ting som verken er lurt eller riktig. Det er grenser for hvor mye kontroll det skal settes inn før det blir ulevelig for de som skal kontrolleres.