Fengslene har kuttet i utdanningstilbud, legebesøk og vedlikehold

Ostehøvelkuttene i fengslene kan ikke fortsette uten at det går ut over sikkerheten og innholdet i tilbudet, ifølge en rapport Justisdepartementet har bestilt.

Det er konsulentselskapet Oslo Economics som har utarbeidet analysen av situasjonen i kriminalomsorgen etter noen år med såkalt avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. I praksis har det betydd kutt i driftsbudsjettene.

– Vår vurdering er at reformen ikke har hatt vesentlige konsekvenser for sikkerhet og tjenestetilbud i kriminalomsorgen. Dersom reformen også fremover i stor grad overlates til den enkelte enhet, er det imidlertid sannsynlig at man i større grad må gjennomføre innsparinger som også går på bekostning av sikkerhet og tjenestetilbud, heter det i rapporten som NTB har fått innsyn i.

Blant funnene er at de innsatte har fått mindre tilbud om utdanning og spesielle oppfølgingsprogrammer. Det har blitt færre besøk hos helsetjenesten. Vedlikehold og utskifting sikkerhetsutstyr er satt på vent. De ansatte har fått mindre tid til såkalt dynamisk sikkerhetsarbeid – sikkerhet som bygger på gode relasjoner mellom ansatte og innsatte og tilbudet i fengselet.

– Det kan også bidra til at situasjonen for de ansatte oppleves som utrygg, heter det i rapporten.

Mer krevende

Riktignok har aktiviseringsgraden økt, men det har i hovedsak skjedd ved at de innsatte bruker flere timer til arbeidsdrift, for eksempel renhold og kjøkkenarbeid.

Rapporten viser at økt bruk av fotlenke gjør at det er færre innsatte med kortere soningstid i fengslene. Andelen innsatte som skal sone mer enn ett år har økt, og det er flere krevende fanger, med blant annet rusproblemer og psykiatri.

Riktignok har sektoren fått mer penger, men mesteparten av dette er spist opp av leieavtalen med Norgerhaven fengsel i Nederland, som snart avsluttes. Ifølge rapporten har driftsbevilgningene totalt blitt kuttet med rundt 112,4 mill. kroner i perioden 2014–2017.

Må få en plan

Dersom det skal effektiviseres mer, må det gjøres større strukturelle endringer som kriminalomsorgen ikke har mandat til å gjøre på egen hånd, heter det videre.

– Det er nødvendig med en mer helhetlig plan for at innsparinger i fremtiden ikke skal gå på bekostning av sikkerhet og tjenestetilbud. Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) er nå i ferd med å utarbeide en samlet plan for hvordan ulike effektiviseringstiltak kan gjennomføres, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en kommentar til NTB.

– Krevende

Direktør Marianne Vollan Kriminalomsorgsdirektoratet sier konklusjonene er i tråd med hva de selv har påpekt.

– Det er verdt å merke seg at tallene fra 2017 ikke er med, så jeg er glad for at det vil bli foretatt en oppdatering når de foreligger. Vi opplever at effektiviseringstiltakene som er kommet, bygger på hverandre. For hvert år blir det større innsparinger, sier hun, og påpeker at dette er krevende fordi utgiftene stort sett går til bemanning og husleie.

På spørsmål om kvaliteten på tilbudet er blitt dårligere, svarer hun:

– Vi har pekt på at vi har kommet opp i et betydelig omfang av effektiviseringstiltak og investeringer som vi er pålagt å ta innenfor budsjettrammen. Vi er bekymret for om vi skal klare å håndtere dette uten at det skal gå ut over kjernevirksomheten vår.

Riktignok er soningskøene nå borte, og det er ledige plasser i fengslene. Men det er en «strukturell ubalanse»:

– Vi har et overskudd av fengselsplasser på lavere sikkerhetsnivå. Vi blir nødt til å gå igjennom dette og se om det er noen steder man skal legge ned.