Fikk spørsmål om konspirasjonsteorier egentlig var så farlige – skrev bok om temaet

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg har vært opptatt av konspirasjonsteorier som samfunnsproblem i årevis, men bokarbeidet startet med at jeg fikk et spørsmål på Facebook, et spørsmål om det egentlig var så farlig med konspirasjonsteorier, kombinert med en beskjed om min kritikk av dem gjorde meg til en av «maktas nyttige idioter».

– Giftpillen er det lange svaret på det spørsmålet og den tilbakemeldingen, et forsøk på å vise at konspirasjonsteorier er farlige, og på å vise at de faktisk undergraver samfunnskritikk.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Det viktigste for meg er at en samfunnskritisk tilnærming til konspirasjonsteorier krever at vi ser på dem på tre måter.

– Vi må se på dem som problem eller trussel; hvordan de for eksempel er til skade for samfunnsdebatten, hvordan de brukes som våpen mot det liberale demokratiet, hvordan de gjerne er oksygenet ekstremismen puster i.

– Vi må også se på dem som fenomen, og dermed anerkjenne det grunnleggende menneskelige ved dem, hvordan de er utslag for tankefeil vi alle kan gjøre oss skyldige i.

– Og til sist: En samfunnskritisk tilnærming fordrer også at vi ser hvordan konspirasjonsteorier kan være et symptom, et faresignal, hvordan de kan være et tegn på faktiske samfunnsproblemer: mistillit, polarisering, avmakt osv.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Jeg skal ikke påstå å ha funnet opp kruttet på nytt. Når det gjelder det teoretiske bakteppet, står Giftpillen på «giganters skuldre», den gir en sammenfatning av forskning på konspirasjonsteorier som felt. Selv har jeg forsøkt å få frem hvordan en samfunnskritisk tilnærming til konspirasjonsteorier bør se ut.

– I tillegg er jeg opptatt av å se på det vi kaller konspirasjonsteorier som det de faktisk er: konspirasjonsanklager, preget av eksisterende fiendebilder.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Utfordringer? Tja. I tillegg til å ha hatt en svært god, og dermed også krevende, redaktør, har det jo vært nødvendig å skrive mer, rett og slett på grunn av hendelser rundt oss, ikke minst stormingen av Capitol 6. januar i år. En annen utfordring er selvsagt at jeg har måttet dykke ned i en del kaninhull, og det er ikke alltid behagelig.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg håper å kunne løfte en debatt om hvordan en samfunnskritisk tilnærming til konspirasjonsteorier faktisk bør se ut.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Jeg håper at leseren vil oppleve å ha fått mer kunnskap om konspirasjonsteorier som fenomen, at hun kanskje har fått ny innsikt i det problematiske ved dem og at hun også har fått noen nye tanker om hva som kan ligge bak dem. Hvis jeg på den måten kan bidra med noen verktøy i en verktøykasse i arbeid mot konspirasjonsteorier, vil jeg være takknemlig.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg håper den blir lest av ham som kanskje finner konspirasjonsteorier litt tiltalende, og at den blir en del av vaksinen mot dem.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Bring the War Home av Kathleen Belew er en svært god bok om det amerikanske ytre høyre. Jeg deler ikke alle Belews analyser, men empirien hun legger frem er både bunnsolid og svært interessant. Det er en bok om fortiden som gjør det enklere å forstå en flik av nåtiden.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– J.R.R. Tolkien. Fordi Hobbiten var begynnelsen på min kjærlighet til fabelprosaen, som har gitt meg viktige avbrekk og nødvendige pust i bakken.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At lydbøker hjelper meg ut på fjelltur.