kapitalisme
Finnes det en medmenneskelig kapitalisme?
Bidrar kapitalisme kun til enkeltaktørers profittmaksimering og urettferdig fordeling? Eller kan den også være en plattform for positiv samfunnsutvikling? Dette skriver John A.Hunnes og Truls Liland
Kapitalismen som økonomisk system har de siste hundreogfemti årene vært beundret, men også debattert og kritisert. Noen hevder den er i krise, ja til og med at den har spilt fallitt. Så har vi dem som mener at den må byttes ut, men ofte uten å være tydelig på hva alternativet egentlig er. Andre igjen påpeker at det ikke nødvendigvis er noe galt med det kapitalistiske systemet i seg selv. Men at problemene vi opplever skyldes andre faktorer, som for eksempel enkeltaktørers grådighet.
Argumenterer man for det sistnevnte, ser man at kapitalismen faktisk har bidratt til en kraftig velstandsøkning som har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom. I tillegg er det en sterk filantropisk arv innen kapitalismen, som har ført til at store summer har blitt donert til forskjellige gode formål. Ut ifra denne tenkningen vil det ikke være relevant å bytte ut det kapitalistiske systemet. Men det vil heller være et fokus på hvordan de ressursene som blir skapt, og som vi dermed råder over, blir forvaltet og fordelt på en rettferdig måte.
Som økonomisk system har selvsagt kapitalismen også noen begrensinger og svakheter. I seg selv er det ikke noen innebygde mekanismer i kapitalismen som sørger for klimavennlige løsninger eller en mer rettferdig fordeling eller en bedre verden. Dette kan imidlertid håndteres på andre måter, for eksempel gjennom reguleringer fra myndighetene eller ved at det på ulike måter stimuleres til en sunn og bærekraftig utvikling.
Det sistnevnte poenget har fått mye oppmerksomhet de siste årene, både blant praktikere og akademikere. Det ligger også til grunn for bærekraftmålene til FN hvor man forutsetter at privat, offentlig og ideell sektor alle må bidra sammen for å skape et mer bærekraftig samfunn.
I boken Philanthrocapitalism av Matthew Bishop and Michael Green drøftes også dette perspektivet. De beskriver en bevegelse hvor bedrifter, ideelle organisasjoner og myndigheter går sammen for å finne nyskapende løsninger på vår tids samfunnsproblemer. Bevegelsen er blant annet opptatt av at virksomheter skal drives på en sunn, lønnsom og bærekraftig måte. De skal være lønnsomme, men samtidig har en høyere hensikt enn dette. Hovedhensikten med disse virksomhetene er å forandre verden ved å løse vår tids sosiale problemer.
Men snakker vi her om en mer medmenneskelig kapitalisme? Det handler i hvert fall om at man innenfor rammene av kapitalisme som økonomisk system kan stimulere til samfunnsnyttig og bærekraftig utvikling. Og kanskje virksomheter som baner vei for en mer samvittighetsfull og medmenneskelig tilnærming, hvor altruisme og nestekjærlighet vektlegges og ikke bare den enkeltes egennytte og fortjeneste.
I stedet for å forkaste kapitalismen, ser dette ut til å dreie seg om en forståelse om at det er mulig, og ønskelig, å beholde den som et underliggende system, men samtidig bidra i en mer medmenneskelig retning. Andre bruker uttrykk som Conscious Capitalism, som vi kan kalle samvittighetsfull kapitalisme på norsk, for å beskrive en slik endring.
Virksomhetene vi snakker om her har en definert hensikt som går ut over ren profittmaksimering og det å sørge for størst mulig avkastning på aksjonærenes investerte kapital. Målsettingen er heller å skape en balansert og likeverdig behandling av alle interessenter og samtidig mobiliserer til felles innsats for å nå samfunnets sosiale mål. Disse virksomhetene benytter fremdeles sunne forretningsmessige prinsipper, men målsettingen er ikke lenger begrenset til profittmaksimering alene.
Ledende tenkere som Michael E. Porter, Alex Edman og Rebecca M. Henderson peker alle, dog med litt ulik tilnærming, på det samme. De argumenterer for at bedrifter må bidra til en mer helhetlig og felleskapsorientert verdiskaping, hvor det å skape verdi for samfunnet er sentralt.
Økonomiske virksomheter har alltid bidratt til samfunnet gjennom å tilby varer og tjenester, skape arbeidsplasser og betale skatt. Men i dag forventer samfunnet mer av virksomhetene; at de tar større ansvar for å bidra med å løse våre felles globale utfordringer som ulikhet og klima. Kapitalismen som økonomisk system må vi beholde, men samtidig må vi bevisstgjøre og videreutvikle dens potensiale som plattform for en positiv samfunnsutvikling.
Av John A.Hunnes,førsteamanuensis, Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder og Hauge School of Management (NLA Høgskolen) og Truls Liland, stipendiat, NHH/Hauge School of Management (NLA Høgskolen).