Samfunn
Fiskerne ser med gru på politikernes havvindambisjoner
Men velger fortsatt å være åpne for å dele havet.
Havvind i Nordsjøen kan med storstilt utbygging produsere mange ganger dagens totale kraftforbruk. Det åpner for storstilt krafteksport. Problemet er at utbygging er for dyrt, både med dagens kraftpriser og med de man forventer de neste tiårene.
Likefullt øker det politiske presset for utbygging nesten daglig. Alle partier på Stortinget er åpne for videre utforskning av potensialet, det grønne skiftet trenger mer fornybar energi og NHO og LO jobber sammen med miljøbevegelsen, så sjansen for at havvind lander i en skuff, er liten.
Som en del av koronatiltakene anmodet Stortinget tidligere i år regjeringen om å presentere forslag til finansieringsmodeller som kan bidra til å få fart på havvindutbyggingen i Norge. Etter planen skal disse forslagene komme samtidig med statsbudsjettet for 2021 som legges frem 7. oktober.
Fiskerne avventer
Fiskerne kan fort ende opp som en joker i havvindspillet. I dag har Norge en lønnsom fiskeflåte som omsetter for 21 milliarder i året. Men fiskerne kan fort ende opp som tapere i kampen om sjøarealene når havvinden skal bygges ut.
Fiskerne mener vi vet for lite om vindmøllenes effekt på fisken – de frykter at den i verste fall ødelegger gyteområder – blant annet for sild. Dessuten mener enkelte forskere at arealene man ser for seg i dag vil blir nødvendig for havvindutbygging, må firedobles hvis man skal få ut nok energi fra vindparkene.
Så langt har Fiskarlaget valgt å innta en avventende rolle til havvind, selv om man ser at en arealkonflikt kan være under oppseiling. Sist uke var spørsmålet igjen oppe til vurdering på styremøtet i organisasjonen.
Under møtet kom det igjen frem at administrasjonen frykter at utbygging av havvind kan skje i stort omfang uten at det legges gode analyser av konsekvenser, nytteverdi og totaløkonomi til grunn.
Fiskarlaget har stilt spørsmål til i hvilken grad staten bør fortsette å gi massive subsidier til utbygging av vindkraft til havs, der hvor dette går på bekostning av eksisterende lønnsom matproduksjon.
Styret tok saken til orientering, men er ventet å ta saken opp igjen når faktiske finansieringsløsninger foreligger fra regjeringen.
Auksjoner
Allerede har nestleder i Høyre og olje- og energiminister Tina Bru sendt signaler om at hun er positiv til havvind på norsk sokkel – uten at hun har gitt noen flere hint om hva slags finansieringsordning departementet ser for seg.
I Høyres partiprogram for neste stortingsperiode luftes tanken om å se på auksjoner – slik man har i andre land hvor man har kommet i gang med utbygging.
Da Storbritannia la ut anbudet om å bygge ut Dogger Bank, gjorde man dette som en såkalt Contract-for-difference auksjon (CfD). Tanken med slike auksjoner er å ta en del av risikoen som utbygger løper når man skal investere store beløp og samtidig balansere en til dels sterkt varierende strømpris. Vinneren av auksjonen får i stedet en fast strømpris (som kan endres på en avtalt måte) de neste 15 årene å forholde seg til. Skulle den faktiske strømprisen i markedet bli lavere enn den avtalte, dekker staten mellomlegget. Og blir den høyere, må kraftverket betale ekstrainntekten tilbake til staten.
Auksjonene som har vært gjennomført i Storbritannia regnes som suksessfulle. For eksempel vant Equinor anbudet på Dogger Bank med en garantert strømpris på rundt 40 øre per KWh, en svært lav pris i europeisk sammenheng.
Den neste runden skal etter planen avholdes i 2021, og nå ser britiske myndigheter på CfD-auksjonen med nye øyne. I høringsdokumenter går det frem at systemet er godt nok til å levere på landets grønne ambisjoner frem mot 2030, men ikke dersom man skal nå 2050-målsetningene om null netto utslipp. Skal dette skje, holder det ikke med storstilt utbygging av bunnfast havvind, også flytende vindmøller må med i miksen, heter det.
Den britiske regjeringens forslag er enkelt. Man legger ut CfD-auksjoner kun for flytende havvind med en egen fastpris. Enkelte anslag har pekt på 100 øre per KWh. Det blir dyrt, men den britiske regjeringen håper det vil bidra til at deres egen industri tar markedsandeler i et voksende eksportmarked for havvind.