Velferd
Flere henvendelser til krisesentrene i 2020
Færre bodde på krisesentre i fjor, men svært mange enesamtaler på telefon førte samlet sett til en økning i antall henvendelser til krisesentrene.
Krisesentrene var åpne og tilgjengelige i hele 2020 til tross for koronapandemien. Det var færre beboere på landets 44 krisesentre i fjor enn året før, men svært mange henvendelser på telefon, viser statistikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir.
I 2020 ble det registrert 1.668 voksne beboere med 2.198 opphold på krisesentrene. Det var en nedgang fra 1.800 beboere og 2.471 opphold året før.
I løpet av fjoråret ble det gjennomført 7.838 enesamtaler på telefon med 2.076 brukere. Tilsvarende tall for 2019 ble ikke registrert, men ifølge Bufdir var det en økning i de samlede henvendelsene til krisesentrene i fjor.
– Det er viktig å opprettholde et beskyttet botilbud til voldsutsatte som trenger det, særlig i en krisesituasjon. Det er veldig positivt at så mange også har fått et godt samtaletilbud på telefon i denne vanskelige tiden, sier direktør Mari Trommald i Bufdir i en pressemelding.
Færre dagbrukere
Den største endringen i fjor er en tydelig nedgang i antall dagbrukere og dagsbesøk ved krisesentrene. Tallet på dagsbesøk ble redusert med en tredel i fjor sammenlignet med året før.
Mens antall dagbrukere og dagsbesøk i 2020 var på henholdsvis 2.212 og 8.118, var tilsvarende tall i 2019 på 2.637 dagbrukere og 12.454 dagsbesøk.
– Samtaler for voldsutsatte utgjør en selvstendig del av det lovpålagte krisesentertilbudet i kommunene. At antallet dagbrukere og dagsbesøk gikk ned har nok sammenheng med at koronapandemien har medført at samtaletilbudet i stor grad har vært gjennomført på telefon, sier Trommald.
Frykter negative konsekvenser av pandemien
Bufdir har gjort jevnlige kartlegginger av forskning, statistikk og erfaringer fra hjelpetjenester, organisasjoner og fra andre sektormyndigheter om omfang og avdekking av vold under pandemien.
– Kunnskapen vi har tyder på at når befolkningen blir bedt om å holde seg hjemme, og arbeid, fritid og andre tjenester stenger ned eller flyttes til digitale flater, blir det enda vanskeligere å avdekke vold og andre alvorlige utfordringer. Terskelen for å oppsøke hjelp kan også bli høyere. Her frykter vi at pandemien og tiltakene har fått store negative konsekvenser, sier Trommald.
Lite smitte
Få av landets 44 krisesentre har hatt utbrudd av koronasmitte under pandemien, og kun seks sentre oppgir at en eller flere ansatte og/eller beboere har fått påvist korona. Dette har blitt løst blant annet ved bruk av karantenehotell, separate arbeidslag, lavere bemanning og at ansatte og brukere har blitt satt i isolasjon eller karantene.
Et flertall av sentrene rapporterer at de inngår i kommunenes beredskapsplaner som kritisk samfunnsfunksjon, og de fleste har hatt et godt samarbeid med smittevernlege i kommunen under pandemien.