Flere mottar arbeidsavklaringspenger i Rogaland og Aust-Agder

Det siste året har det blitt 3,6 prosent flere med arbeidsavklaringspenger (AAP) i Rogaland og 4 prosent flere i Aust-Agder. Sistnevnte er dessuten fylket hvor størst andel av befolkningen mottar arbeidsavklaringspenger (5,8 prosent).

Følger endringer i arbeidsmarkedet

Ifølge et statistikknotat fra Nav har økningen av AAP-mottakere i disse fylkene sannsynligvis en sammenheng med utviklingen i arbeidsmarkedet. Dette gjelder i størst grad for Rogaland, hvor det i løpet av de siste årene har vært betydelig økning i arbeidsledigheten.

Når arbeidsledigheten øker blir det samtidig vanskeligere for personer med helseutfordringer å få arbeid, og en del av de som mister jobben vil også ha helseproblemer som gjør at de blir registrert med nedsatt arbeidsevne og ikke som arbeidsledige, opplyser Nav.

Gjennom 2017 gikk imidlertid ledigheten ned både i Vest-Agder og Rogaland. Dermed kan det være grunn til å forvente en bedre utvikling fremover, heter det i notatet.

Færre mottakere på landsbasis

For landet sett under ett er situasjonen lysere. Ved utgangen av desember 2017 mottok 140 600 personer i Norge AAP. Dette tilsvarer 4,2 prosent av befolkningen i alderen 18-66 år.

På ett år har det dermed blitt 5 600 færre personer som mottar arbeidsavklaringspenger. Finnmark og Vestfold er fylkene med den største nedgangen sammenlignet med samme tid året før, med en nedgang på henholdsvis 11,3 og 11,2 prosent.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– De siste fem årene har antall mottakere av arbeidsavklaringspenger gått ned med omtrent 5 000 personer hvert år, og den stabile nedgangen har fortsatt gjennom 2017. Fra 1. januar ble regelverket for arbeidsavklaringspenger innskjerpet. Målet er at flere skal komme raskere i jobb, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding.

Blant de som sluttet å motta arbeidsavklaringspenger i 1. kvartal 2017 var likevel kun 43 prosent i jobb og 35 prosent uføretrygdet seks måneder senere.

Stor forekomst av psykiske lidelser

Når det gjelder årsakene til hvorfor folk får AAP, opplyser Nav at over 70 prosent av mottakerne har psykiske lidelser eller muskel- og skjelettlidelser.

En tredjedel av de med psykiske lidelser har en depressiv lidelse, mens fibromyalgi og ryggsmerter er de to vanligste diagnosene innen muskel- og skjelettlidelser.

Andelen med psykiske lidelser synker med alderen, mens det er omvendt for andelen med muskel- og skjelettlidelser.

Færre mottakere under 30 år

For gruppen under 30 år er andelen med psykiske lidelser på 70 prosent. Ved utgangen av desember 2017 var det 28 000 personer i alderen 18-29 år som hadde arbeidsavklaringspenger. Dette er 800 færre enn på samme tid i fjor og tilsvarer 3,3 prosent av befolkningen i alderen 18-29 år.