Flere partier gir økt polarisering og dårlig gjennomføring av politikk

Det sier forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Johannes Bergh.

Sammen med et knippe kolleger jobber han med et større forskningsprosjekt som skal kartlegge politisk tillit og demokratiets stilling i Norge i dag.

Johannes Bergh understreker at nordmenn flest har høy grad av tillit til demokratiet, Stortinget og det politiske systemet. Det har vi hatt i mange år.

– Men tilliten til enkeltpolitikere, enkeltpartier og ulike regjeringer svinger mye mer, sier Bergh.

Svekket tillit til de folkevalgte

Akkurat det var et av de mest oppsiktsvekkende funnene i Difis store innbyggerundersøkelse som ble offentligjort i fjor høst:

Den viste at tillitten til politikerne har sunket de siste to årene. Bergh mener dette viser at Norge er befolket med kritiske innbyggere:

– Det er ikke negativt at velgerne reagerer på det de mener er dårlig politikk. Tvert imot er det et sunnhetstegn for demokratiet at vi har kritiske borgere.

Ifølge Bergh er altså tilliten til demokratiet som styreform, til Stortinget, stabil. At borgerne i tillegg er kritiske når de mener politikere gjør en dårlig jobb, er bra. Da holder borgerne politikere i ørene.

Polarisering

Men Johannes Bergh ser at den økende polariseringen i det offentlige ordskiftet på sikt kan svekk befolkningens høye tillit til systemet.

– Det offentlige ordskiftet er blitt mer polarisert. Det skyldes jo i stor grad sosiale medier og et fullstendig endret mediebilde. – Vi ser også tendenser til polarisering på saker mellom ulike velgergrupper, fortsetter Bergh.

– Innvandring, klima og miljø er tydelige eksempler på det.

Den regjeringen vi har nå har bidratt til polariseringen bare ut fra sin eksistens, mener Bergh. kun fordi Frp er med i den, og forklarer hvorfor:

– Det er fordi Frp er med i regjeringen. Frp er et parti har mange har svært sterke meninger on.

Ifølge statsviter og samfunnsforsker Johannes Bergh ser altså vi økt polarisering i politikken her i Norge, som andre steder i verden.

Denne polariseringen kan ifølge Bergh slå over i svekket tillit, ikke bare til enkelt politikere, men til hele det politiske systemet.

– På den annen side er det sunt med tydelige politiske standpunkter. Før ble det jo sagt at man ikke så forskjell på de ulike partiene, påpeker Bergh, men ISF-forskeren er klar på at for mye polarisering definitivt ikke er bra.

– Økt polarisering skaper konflikt, hindrer samarbeid og svekker gjennomføringsevnen.

Bergh peker på sammensetningen i mange kommunestyrer etter lokalvalget, der det har dannet seg veldig mange «merkelige» konstellasjoner for å kunne skape politisk flertall.

Det samme ser man på Stortinget, der flere partier enn noen gang er representert.

Dette gjør at det er vanskelig å forme flertall for politikken som skal føres.

– Det kan svekke styringsdyktigheten, og på sikt minske tilliten, sier Johannes Bergh.

At et nytt flertall etter valget i 2021 vil gjøre sitasjonen bedre, med et tydeligere og mer styringsdyktig flertallregjering, er samfunnsforskeren langt fra sikker på.

– Avstanden vi ser mellom partiene på rødgrønn side er jo veldig sammenlignbar med det vi ser på borgerlig side. – Det kan bli problematisk dersom de rødgrønne vinner, sier Bergh.

– Det kommer jo an på hvordan sammensetningen av Stortinget blir etter valget, men det ligger jo an til både konflikter og polarisering på rødgrønn side også.

– MDG har på en måte tatt Frp s rolle på venstresiden. Som Frp er også MDG elsket og hatet, og avstanden til Senterpartiet er jo veldig stor.

Elitekritikk er ikke nytt

En årsak til den økende polariseringen vi ser i mange land, er at «vanlig folk» tar et oppgjør med eliten. En elite som har reist videre, uten at store deler av befolkningen har fått være med. Vi har sett det i Frankrike og vi ser det i Sverige, med framveksten av De gule vestene og Sverigedemokratene.

I Sverige prøvde de etablerte partiene lenge å stenge Sverigedemokratene ute fra all politisk debatt og samarbeid. Det tror Johannes Bergh var en dårlig strategi.

– Å stenge et parti helt ute, er nok ikke bra. Det samme prøvde man jo med Frp her hjemme i sin tid. I Sverige er Sverigedemokratene stengt ute. Og dermed får man bekreftet argumentet om at «eliten ikke forstår vanlige folk», sier Bergh.

Han påpeker at elitekritikk ikke er noen «nye politisk øvelse».

– Elitekritikk har appell. Sp har mye av det i sin politikk i dag. Men dette har det alltid vært mye av i norsk politikk, sier Bergh, som bruker de politiske motsetningene mellom «sentrum og periferi» som eksempel. Dette er en velkjent konfliktlinje i mer enn 100 år i Norge, der politikere og folk fra distriktene gjerne kritiserer «eliten» i byene.

– Det er sunt med politiske partier som gir uttrykk for disse motsetningene, mener Johannes Bergh. Han viser til Bompengepartiet, som vokste seg store i rekordfart rett før fjorårets lokalvalg.

– Det positive med Bompengepartiet, er jo at de som et protestparti brukte systemet for å fremme sin sak, sier Bergh.

De stilte til valg, de gikk ikke ut i gatene med brennende bildekk.

– Det var jo en slags støtte til systemet, og i dag er de jo for eksempel med og styrer Stavanger.

Når Johannes Bergh skal oppsummere om ståa til den politiske tilliten i Norge, blir det som følger:

• Det står bedre til i Norge enn i de fleste andre land. Vi er et samfunn preget av stabil og høy politisk tillit.

• Med det er noen nyanser: tilliten er lavere i lokalpolitikken enn i rikspolitikken, og vi ser at polariseringen er blitt sterkere de seneste årene.

• De store partiene – særlig Arbeiderpartiet – har svekket seg, men små partier med tydelig ideologisk profil har opplev stor framgang.

– Dette er en tydelig internasjonal trend som også slår inn her og som vi ikke kjenner konsekvensene av, sier Johannes Bergh.

– Polariseringen gjør at gjennomføringsevnen for politikken blir dårligere, og da kan tilliten fort svekkes, sier han, og forklarer:

– Man kan se for seg en negativ spiral, der polarisering skaper mer konflikt og lavere tillit til regjeringen og de politiske partiene, som igjen kan gi seg utslag i svekket tillit til det politiske systemet i stort, til demokratiet og til Stortinget.

– Vi er jo ikke der i dag, men dette er et mulig scenario som vi allerede ser konturene av i andre land.