Helse
Flertallet av norske kvinner føler seg skitne og skammer seg når de har mensen
Norske kvinner, særlig tenåringsjenter, føler skam og dekker over noe av det mest naturlige i verden: At de blør rundt hver fjerde uke.
Det går fram av en undersøkelse Norstat og Mindshare har gjennomført for Care i forbindelse med den internasjonale mensendagen fredag, 28. mai.
Hele 54 prosent av norske kvinner føler seg mer skitne når de har mensen. Blant jenter i alderen 15 til 19 år er andelen 82 prosent.
Skamfølelsen kvinner føler, kommer til uttrykk ved at de blant annet skjuler bind og tamponger, noe 69 prosent svarer at de har gjemt unna. Et flertall skjuler også smerter de føler.
51 prosent av norske kvinner har følt de må ta seg sammen når de har mensen, selv om de har vondt. I alderen 15 til 39 år er andelen over 60 prosent som sier de føler de må late som alt er bra, selv om det slett ikke er tilfellet.
– Jeg er overrasket over at vi ikke har kommet lenger i Norge. Mens likestillingen har gjort fremskritt, og flere tabuer rundt sex har falt, har overraskende lite endret seg når det kommer til mensen, sier generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i Care til NTB.
Blir en hindring
Georgsen påpeker selvmotsigelsen i at noe så naturlig er blitt gjort unødvendig komplisert ved at det er skambelagt og hysjet ned.
– En kvinne har i snitt mensen over 450 ganger i sitt liv. Ingen kvinner, noe sted i verden, skal måtte føle skam rundt det. Når jeg ser disse nedslående tallene knyttet til mensen og skam i Norge, er jeg redd at mensen kan bli en hindring. Med skammen som følger med mensen, skjønner jeg at man kan trekke seg unna viktige arenaer, om man føler seg dårlig eller er redd for å blø igjennom, sier han.
Han sier at Cares globale arbeid for og med kvinner i utviklingsland opplever at mensen er en stor hindring for mange kvinner globalt.
– I flere land er tabuer, feilinformasjon og dårlig tilgang til sanitærprodukter hindringer som går utover både skolegang og arbeidsliv, sier han, og legger til at pandemien har gjort alt verre.
PLAN Internationals rapport viser at korona har gjort det enda vanskeligere for mange jenter i verden å få tak i bind og tamponger, i tillegg til at det er færre steder jenter kan skifte og i noen tilfeller få vasket seg. Det igjen hindrer dem fra å delta i samfunnet og gå på skolen.
Ekte blod provoserte
De siste årene har det vært noen tegn til framskritt, blant annet i reklamene for mensrelaterte produkter. Disse har tidligere vært preget av hvitkledde, sedate og skjelmsk smilende kvinner og illustrasjoner av produktenes sugeevne med knallblå væske.
I 2013 ble reklamen «Camp Gyno» hyllet som tidenes beste, der den tok i bruk dukker som sprutet ketsjup, ungjenter som skrek i smerte, men var stolte av å menstruere.
I 2019 ble det hundrevis av klager til det australske tilsynet AdStandards da reklamefilmen #bloodnormal for første gang viste rødt blod i et bind. Videoen, som ble brukt i flere land, blant annet i reklame for merket Libresse som selges i Norge, normaliserte en rekke typiske situasjoner som er tabubelagt rundt mensen.
Klagene ble avvist av AdStandards , som ikke fant reklamen upassende, usmakelig eller unødvendig.
De siste årene er det vokst fram en større anerkjennelse av at kvinners syklus også er mer enn menstruasjonen, deriblant mer kunnskap om hvordan mensen endrer seg gjennom en kvinnes liv, behovet for kunnskap om eggløsning og ikke minst mer åpenhet rundt overgangsalderen.