Flest fattige i Bulgaria, færrest i Sverige

En av måtene å måle fattigdom på, er så se på hvor mange som ikke har tilgang til grunnleggende materielle goder. Det kan blant annet handle om ikke å kunne betale regninger, varme opp boligen eller spise skikkelig, eller at man ikke har råd til for eksempel telefon eller vaskemaskin.

Målt med et slikt mål er det 33 millioner fattige i EU-landene. Det utgjør nesten sju prosent av alle EU-borgere, ifølge tall fra det europeiske statistikkbyrået Eurostat.

Mangler grunnleggende goder

Eurostat bruker ikke betegnelsen fattige, men snakker om mennesker som lever i en situasjon preget av alvorlige materielle mangler (severe material deprivation).

For å regnes med i denne kategorien, skal man ifølge Eurostats definisjon mangle minst fire av følgende goder:

• å kunne betale regninger i tide
• å holde huset tilstrekkelig oppvarmet
• å kunne takle uforutsette utgifter
• å jevnlig kunne spise kjøtt (eller fisk eller et tilsvarende vegetarisk alternativ)
• å ta en ukes ferie borte fra hjemmet
• å ha TV
• å ha vaskemaskin
• å ha bil
• å ha telefon

Ifølge Eurostat er dette goder folk flest mener er ønskelige eller nødvendige for å leve et akseptabelt liv.

Stor variasjon mellom EU-land

Hvor mange som mangler slike materielle goder, varierer fra land til land. Dårligst står det til i Bulgaria, der hele 30 prosent mangler minst fire av disse godene. Situasjonen er også dyster i Hellas, der 21,1 prosent lever med alvorlige materielle mangler, og i Romania, der andelen er 19,4 prosent.

Best ut av EU-landene kommer Sverige, der bare 0,8 prosent av befolkningen mangler fire eller flere av godene Eurostat mener man trenger for å leve et akseptabelt liv. Nærmest Sverige kommer Luxembourg (1,6 prosent) og Finland (2,0 prosent). I Norge er andelen 2,3 prosent.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ulike fattigdomsdefinisjoner

Eurostats oversikt over hvor mange som lever med alvorlige materielle mangler, blir brukt som et alternativ til en definisjon av fattigdom basert på inntekt.

Definisjonen av alvorlige materielle mangler fra Eurostat er imidlertid ikke noe spesielt godt mål på fattigdom, mener daglig leder Tone Fløtten i forskningsstiftelsen Fafo. Hun påpeker at alle fattigdomsmål har svakheter, også dette.

– Et problem med en liste over nødvendige materielle goder, er hvem som skal bestemme hvilke goder som skal med, og hvor mange goder man skal mangle for å regnes med blant dem som har alvorlige materielle mangler, sier Fløtten.

– I listen fra Eurostat er for eksempel ikke computere og internettilgang med. Men i Norge kan man argumentere for at dette er viktigere enn å ha TV. Det er også et problem at alle godene teller like mye. Men er det like viktig å ha en farge-TV som å ha råd til et godt kosthold?

Fløtten mener det også er et problem at Eurostats liste ikke sier noe om kvaliteten på godene. Den skiller for eksempel ikke mellom å ha en splitter ny bil og et vrak som knapt er kjørbart. Den skiller heller ikke mellom behovene til ulike familietyper.

Varierer fra land til land

De ni godene på listen er ifølge Eurostat goder folk flest mener de bør ha for å leve et akseptabelt liv. Men en norsk undersøkelse for noen år tilbake viste for eksempel at mange ikke så det som så viktig å ha mulighet til å reise bort på ferie, forteller Fløtten.

Hva som oppfattes som nødvendige goder kan også variere fra land til land.

– Mange ting kan være selvsagte i Norge, men kanskje ikke i andre land, så det er et spørsmål om man kan bruke samme liste i alle land. Det relative aspektet ved fattigdom blir borte ved et slikt mål, mener Fafo-forskeren.

Et viktig supplement

Oversikten fra Eurostat over hvor mange som mangler materielle goder kan gi god informasjon. Det kan være et viktig supplement til andre fattigdomsmål, men kan ikke erstatte dem, mener Fløtten.

Hun har forsket på fattigdom og ulikhet i mange år og har selv vært involvert i forsøk på å utvikle ulike fattigdomsdefinisjoner. Hun har blant annet vært medlem av en kommisjon i Danmark som så på hvordan man kunne lage en dansk fattigdomsgrense. Da kom man fram til at inntektsmålet var det beste.

Forskning Fløtten har gjort sammen med forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning viser for øvrig at det er stort sammenfall mellom lav inntekt og materielle mangler.

– De om har sannsynlighet for å mangle materielle goder, tilhører de samme gruppene der det er sannsynlig at man har lav inntekt, påpeker Tone Fløtten.