Flyktningene vil gå i pluss med 1000 kroner per innbygger

110 euro, eller nesten 1000 kroner per innbygger i året. Det er det økonomiske bidraget fra flyktningene som kom til Tyskland i 2015 i form av kalde størrelser som BNP per innbygger frem mot 2030.

Det er tenketanken DIW Berlin og Instituttet for arbeidsforskning i Nürnberg som etter oppdrag fra det tyske arbeidsdepartementet sammen har analysert hvordan investeringer i integreringstiltak kan slå ut i økonomien.

For statsfinansene, som får regningen for integreringen, blir resultatet negativt med om lag 230 kroner per innbygger. Men siden det aldrende tyske arbeidsmarkedet trenger nye krefter, går samfunnsøkonomien i pluss.

Som alltid med slike analyser må det tas en del forutsetninger. Her har man tatt utgangspunkt i gruppen som kom i 2015 og sett for seg hvordan disse flyktningene antageligvis kommer til å klare seg i Tyskland. Det er for eksempel ventet at bare 60 prosent av de 890.000 faktisk vil få asyl, men at de som får asyl vil hente mange familiemedlemmer.

Forsker Stefan Bach i DIW Berlin peker på at mange av flyktningene fra Syria hadde relativt lav utdanning. 2 av 3 hadde aldri gjennomført noen form for fagutdannelse.

– Flyktningene vil integreres relativt raskt inn i arbeidsmarkedet. Etter ti år vil om lag 50 prosent av flyktningene være integrert. Etter 16 år vil dette tallet ha steget til 70 prosent, sier han i en artikkel i DIWs økonomiske fagblad.

Analysen slår fast at flyktningene må belage seg på lav lønn, først 16.000 kroner i måneden, og etter hvert kanskje opp mot 20.000 i måneden. Til sammenligning tjener en tysk sykepleier i snitt 22.000 kroner hver måned.

– Kostnaden ved å integrere flyktningene vil være høy i begynnelsen, men den vil falle med tiden. Totalt sett i perioden vi ser på, vil ikke flyktningene være et plussprosjekt for statsfinansene, sier han.

Raskere utdanning

Men som Brochmann 2- utvalget også pekte på, er det store kostnadsbesparelser i rask og effektiv utdanning for flyktningene.

– Språkopplæring og innledende utdanning vil koste om lag 3,3 milliarder euro de neste årene. Men dersom flyktningene får fagutdanning eller annen høyere utdanning, vil de tjene mer og kunne spare myndighetene for 11 milliarder euro på sikt, sier Bach.

Den tyske analysen har kun tatt for seg det store kullet med flyktninger som kom i 2015. Men hva skjer dersom det kommer flere flyktninger i fremtiden, slik medlem av Brochmann 2-utvalget Asle Toje mener er det mest sannsynlige?

Bach tror det vil komplisere integreringsprosessen.

– Jo flere flyktninger det er, desto eksponentielt vanskeligere blir integreringen, og det kan heve kostnadene. Samtidig har Tyskland en sterkt aldrende befolkning, hvilket betyr at flyktningene kommer på et perfekt tidspunkt til å fylle gapet i arbeidsmarkedet, sier han.