Flyktningkrisen: – Et urettferdig stort ansvar for enkelte land

I dag lever 21 millioner mennesker på flukt. Av verdens 193 land, har ti av dem tatt imot 12 millioner av flyktninger. Det viser en ny rapport fra Amnesty International som ble publisert tirsdag.

Mandag sendte NOAS, Norsk Folkehjelp, Amnesty International, Caritas, Flyktninghjelpen, CARE, Atlasalliansen og Mellomkirkelig råd brev til regjeringen der de stiller fire krav.

Les også: Asyl- og flyktningpolitikken svekker Norges omdømme som rettsstat

«Vi oppfordrer regjeringen til å øke bevilgningene til Syria og nærområder som har mottatt mange flyktninger ved å sørge for at norsk internasjonal bistand utgjør minst 1 prosent av BNI,» står det i brevet som ble sendt til statsminister Erna Solberg.

– Flyktningsituasjonen har uten tvil ført til et urettferdig stort ansvar for enkelte land, og får katastrofale konsekvenser for de som har måttet forlate alt, skadede og traumatiserte, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty.

Fattige vertsland

Det at ti land alene huser et så høyt antall flyktninger er verken bærekraftig eller rettferdig, mener Amnesty.

«Land som tar imot så mange flyktninger kan ikke ta vare på dem alle,» står det i rapporten.

Problemet er likevel ikke bare det høye antallet, men at landende det er snakk om er fattige til mellominntektsland.

Les også: EU-kommisjonen: EU-landene lever ikke opp til flyktningsengasjementet

– I vårt europeiske nærområde er det spesielt Hellas og Italia som bærer et stort ansvar alene og som de siste årene gjentatte ganger har bedt om at flere land må ta et større ansvar og ta imot flere av asylsøkerne. I Syrias naboland Libanon og Jordan er infrastrukturen i landene på bristepunktet når det gjelder å finne bosted, sykehusplasser, skoleplasser og arbeid til flyktningene, sier Ekeløve-Slydal.

«Mange flyktninger lever i ekstrem fattigdom uten tilgang til basistjenester eller håp for fremtiden. Det er ikke overraskende at mange er desperate etter å flytte til andre steder. Noen er villige til å risikere livene sine ved å legge ut på farlige reiser i håp om å få et bedre liv,» står det i rapporten.

Norge donerer mest per innbygger

Aldri før har FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) måtte håndtere sine programmer med så lite finansiell støtte i forhold til behovet.

Hele bistandssystemet står overfor et kritisk finansielt dilemma: bistandsmidlene øker ikke i takt med det høye antallet mennesker på flukt i verden.

Det landet som gir mest i bistand til UNHCR er USA, etterfulgt av EU. Norge er derimot rangert som det landet som gir mest i bistand per innbygger, mens USA her kommer på en 8. plass.

De åtte hjelpeorganisasjonene i Norge oppfordrer regjeringen til å sørge for at det avsettes budsjettmidler i statsbudsjettet slik at Norge i 2016 og 2017 tilsammen kan relokalisere 2000 av asylsøkerne som befinner seg i Hellas og Italia.

Disse plassene må komme i tillegg til, ikke i stedet for antallet kvoteflyktninger som skal gjenbosettes.

Les også: Sylvi Listhaug, asylpolitikken og menneskerettene

– Budsjettlekkasjene så langt viser hundrevis av millioner avsatt til nye kontrolltiltak, tvang og retur, mens regjeringen ligger kraftig bakpå når det gjelder å hente de asylsøkerne Norge har lovet å ta som sin del av relokalisering av asylsøkere i EU. Og viktige integreringstiltak avspises med en håndfull millioner, sier Noas’ generalsekretær Ann-Magrit Austenå.

Oversikt over de ti landende som gir mest bistand til UNHCR:

Verdens rikeste bidrar minst

Hjelpeorganisasjonene oppfordrer regjeringen til å sørge for at det avsettes budsjettmidler i statsbudsjettet slik at tilskuddordningen for integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner opprettholdes på samme nivå som i dag i statsbudsjettet, og at ordningen med frivillighetskoordinatorer i mottak bygges ut.

Norskopplæring for asylsøkere i mottak burde også styrkes med flere timer og høyere intensitet.

– Norge har en lang tradisjon for å bidra når det trengs som mest. For å ha legitimitet i arbeidet med å yte humanitær bistand til konfliktområdene hvor flyktningene opprinnelig kommer fra, må Norge også bidra sterkere for å løse den akutte krisen i nærområdene som så langt har tatt den tyngste børen, oppfordrer generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig råd.

Les også: Listhaug slår tilbake mot juridisk asylkritikk: – Fullstendig grunnløs

Amnesty skriver i rapporten at mange av verdens rikeste land huser færrest flyktninger og gjør minst.

«Det handler ikke bare om å sende bistand i form av penger. Rike land kan ikke bare betale for å holde mennesker i konfliktsoner,» skriver Amnesty.

Konsekvensene av å ikke dele ansvaret med å huse flyktninger, kan være så katastrofale at mennesker som har flyktet fra krig dør av sykdommer som enkelt kunne ha blitt behandlet.