Flyktningkrisen: Frykter økt nasjo­nalisme bremser EU

Tusener av syriske flyktninger forsøker hver dag å flykte til et bedre liv i Europa, og de søreuropeiske mottakssystemene sprenges. Det er lite som tyder på at de store strømmene av flyktninger fra krigen i Syria vil avta med det første.

I begynnelsen av august var så mange som 224.000 registrert som ankomne i Europa. Mottaksapparatene i både Hellas og Italia er nærmest sprengt. Samtidig har EU-kommisjonens forslag om nasjonale flyktningekvoter blitt møtt med en kald skulder hos EUs medlemsland. I et forsøk på å bøte på den verste krisen opphevet Tyskland denne uken Dublin-avtalen når det gjelder syrere. Dublin-avtalen slår fast at alle asylsøkere skal ha sin søknad behandlet i det EU-landet de først kom til. Med det åpner tyskerne for at syriske asylsøkere som beviselig først kom til Italia eller Hellas før de flyktet videre kan få opphold i Tyskland.

– Frykter fremmedfiendtlighet

Så langt er det ingen andre medlemsland som har ønsket å følge Tysklands eksempel. Leder for Arena, senter for europaforskning, Oddvar E. Eriksen, tror årsaken til at andre land nøler, er at man frykter framveksten av høyreekstreme bevegelser.

– Denne motstanden skyldes først og fremst at partier som kapitaliserer på fremmedfrykt og innvandringsmotstand har fått vind i seilene i mange europeiske land. Mange av de partiene som sitter med makten i EU-land frykter opinionen og at fremmedfiendtlige partier skal får økt oppslutning, tror den erfarne EU-forskeren.

Han mener EU som organisasjon har et ansvar for å sørge for at man finner en løsning på krisen, all den tid også justis- og immigrasjonsfeltet siden Lisboa-traktatens ratifisering har vært et felles EU-anliggende. Per i dag er det bare Tyskland og Sverige som har tydelig meldt at de vil være mottaksland for de syriske flyktningene. Dette er uholdbart på lengre sikt, mener Eriksen.

– Det beste ville jo være om EU klarte å samle seg om en felles innsats i områdene som flyktningene kommer fra og om et felles regime for en rettferdig fordeling av de som har rett til opphold under asylinstituttet innenfor Europas grense, sier han.

Vil ha både langsiktighet og kortsiktighet

Også Eriksens Arena-kollega Espen D.H. Olsen mener EU sammen må løse situasjonen. Han mener man både trenger et langsiktig og et kortsiktig svar på denne krisen.

– En kortsiktig løsning på den akutte krisen er at flere land må gjøre som Tyskland og Sverige, det vil si å ta en større andel av de flyktningene som nå kommer til Europa og gi dem en human behandling og en rettferdig vurdering av asylsøknaden. I tillegg bør nord-europeiske land og EU gi mer støtte til land i EUs grensesone. En mer langsiktig løsning vil måtte være at EU får på plass et bærekraftig kvotesystem for relokalisering av flyktninger og vurdering av asylsøknader, sier han.

Han mener det kan ta noe tid før man til slutt får en varig løsning på krisen, som særlig merkes for de sørlige EU-landene.

– Større endringer i Schengen-systemet og Dublin-forordningen må gjennom EUs ordinære lovgivningsprosess, noe som uansett vil ta tid. Det man kan håpe på er at de større landene og EU-kommisjonen nå forstår alvoret i situasjonen og at en prosess vil starte i høst for å se på mulige langsiktige løsninger.

Vil ha Nansen-pass

Tidligere leder for Europabevegelsen, Paal Frisvold, mener det er på tide at EU som union gjør noe. Han mener et viktig første skritt kan være å gi de syriske flyktningene en ny versjon av de såkalte Nansen-passene, som kan gi grunnlag for midlertidig opphold.

– Egne ‘Nansen-pass’ bør utstedes for å gi flyktninger oppholdstillatelse for en begrenset periode slik at de kan komme i jobb og aktivitet umiddelbart i stedet for å sitte lenge på asylmottak. Vi bør også vurdere å redusere noen av velferdsgodene som kommunene er pålagt å tilby flyktningene. De er både kostbare og leder til passivitet, mener han.

En mer langsiktig løsning må komme gjennom de vanlige kanalene for lovgivning på justisområdet, mener Frisvold, som har lang erfaring som EU-lobbyist.

– EU-landene må fatte tiltak basert på vanlig beslutningsmekanisme, det vil si at Kommisjonen legger frem forslag for Rådet og Parlamentet. Forslagene må både gjelde mobilisering av ressurser til å styrke mottakerstasjoner i middelhavslandene og fordeling av flyktninger, mener han.

Tror ikke på overnasjonalitet

Også Nei til EUs Kathrine Kleveland er tilhenger av at noe må gjøres, og at det må gjøres raskt. Hun tror derimot ikke at løsningen kommer gjennom bindende EU-vedtak, og kommisjonsforslag.

– At land i Europa må bidra med midler og vilje til å ta hånd om flere trengende flyktninger er en selvfølge. Men hvis EU trer forpliktelser om mange flere flyktninger nedover landene, kan det lett gi tilbakeslag og ekstremisme. Vi foreslår et toppmøte om flyktningesaken, der det er viktig at landene har nasjonal handlerett til å gjennomføre tiltak etterpå, sier hun.