Annonse
Samfunn
Flytktningkrisen: Regjeringen sminker gammelt lovforslag
En rekke organisasjoner og institusjoner protesterer mot regjeringens forslag om endre botiden for asylsøkere i Norge fra tre i fem år før de kan få permanent opphold. Protestene er høyst sannsynlig fånyttes. Dette sikret regjeringen seg flertall for allerede for to år siden.
Annonse
NRK Dagsrevyen hadde det som hovedoppslag fredag: Regjeringen vil endre kravet om botid i Norge for innvandrere og asylsøkere fra tre til fem år før permanent oppholdstillatelse kan gis. Men dette er ingen nyhet. Endringen ligger inne i samarbeidsavtalen regjeringspartiene inngikk med KrF og Venstre i Nydalen i 2013. Selve forslaget om lovendring ble sendt på høring i mars i år.
– Det er underlig at dette kommer nå og at det knyttes så direkte opp mot dagens situasjon. Dette kunne de lagt inn i loven for to år siden. Det er en del av samarbeidsavtalen fra Nydalen, sier innvandringspolitisk talsmann i Kristelig Folkeparti, Geir Toskedal.
– Det er lite trolig at det blir fred i verken Syria eller Afghanistan i løpet av de kommende fem årene. Dessuten endres jo ikke kriteriene for å få permanent opphold. Det er kun den såkalte botiden som endres fra tre til fem år, sier Toskedal.
– Det ligger jo ingen reell trussel om en innstramming av politikken i dette, mener han.
Høring i mars
Regjeringen sendte forslaget om å endring av Utlendingslovens regulering av botiden ut på høring i slutten av mars i år. Flertall for en slik endring sikret den seg allerede under forhandlingene med KrF og Venstre i Nydalen i 2013.
Den gang skapte forslaget en del uro, da mange miljøer mener endringen vil ha svært liten effekt, rent bortsett fra å skape ekstra usikkerhet og lengre ventetid for den enkelte asylsøker eller innvandrer.
Noe av hensikten med forslaget i 2013 var å unngå såkalte proformaekteskap, der innvandrere giftet seg med norske statsborgere og skilte seg etter tre år, da den permanente oppholdstillatelsen var i boks.
Den samme argumentasjonen går igjen i regjeringens høringsbrev fra mars i år.
Det dreier seg om å luke ut svindlere og kriminelle før de får permanent opphold. I tillegg har regjeringen med et avsnitt om såkalt kollektiv beskyttelse i forbindelse med massefluktsituasjoner. Dagens regler er i dag at disse får mulighet til å få innvilget permanent opphold etter fire år. Dette ønsker regjeringen å endre til seks år.
Les regjeringens forslag til endringer om botid i utlendingsloven her.
Annonse
Selges som et nytt grep
Regjeringen «selger» i dag disse endringene i utlendingsloven først og fremst som et retorisk forsvar mot den omfattende tilstrømningen av asylsøkere fra Syria. Budskapet som skal bankes inn er: «De er her kun midlertidig».
Dette gjentok statssekretær Jøran Kallmyr uoppfordret da han ble vist rundt på det nye mottakssenteret for asylsøkere i Råde sist fredag.
– Når de kommer til Norge så får de midlertidig beskyttelse i fem år, sier Kallmyr til Dagens Perspektiv med henvisning til forslaget.
«Welcome to Råde»: Les mer om det nye mottakssenteret i Råde her.
– Feil fokus
Toskedal i KrF erkjenner at regjeringen har sikret seg flertall med både KrF og Venstre med ønsket om å øke kravet om botid fra tre til fem år før permanent oppholdstillatelse kan gis. Men han reagerer på måten denne avtalen nå brukes på:
– I realiteten vil økt botid få veldig lite å si, mener Toskedal.
– Men regjeringen har feil fokus. Den burde tenkt mer på integrering og hvordan vi skal få folk i jobb, og ikke skape et inntrykk av at «alt vi vil er å få de ut igjen».
I statsbudsjettet for 2016, forteller regjeringen litt om hvorfor de foreslår å endre botid før permanent opphold kan innvilges nå:
«FNs flyktningkonvensjon og utlendingsloven åpner for å kalle tilbake flyktningstatus og oppholdstillatelse dersom beskyttelsesbehovet faller bort og flyktningen trygt kan vende tilbake til hjemlandet. Så langt departementet kjenner til er imidlertid denne adgangen i konvensjonen ikke systematisk benyttet av andre europeiske land. Departementet vil gjøre endringer i regelverk/praksis for å sikre at utlendingsmyndighetene kan foreta en ny vurdering av beskyttelsesbehovet ved bedrede forhold i flyktningens hjemland.»
Forslaget fra regjeringen har allerede vært ute på høring, og i flere av høringsuttalelsene møter det kritikk. Det vil sannsynligvis ikke endre noe som helst. KrF og Venstre har akseptert dette for mer enn to år siden. Stortinget får etter planen forslaget til behandling før jul.
