FNs klimapanel: Kan ikke utelukke brå endringer

Etter en sommer preget av ekstreme hetebølger, skogbranner og dødelig flom har FNs klimapanel (IPCC) presentert første del av sin nye hovedrapport.

For første gang på sju år kommer panelet med en samlet gjennomgang av status i klimaforskningen. Og bildet som tegnes, er dystert.

Den globale oppvarmingen blir trolig høyere enn 1,5 grader i samtlige utslippsscenarioer som forskerne har funnet grunn til å vurdere. Selv om utslippene kuttes drastisk, er det stor risiko for at dette klimamålet ryker.

– Klimaendringene påvirker allerede samtlige regioner på jorda på flere måter. Endringene vi opplever, vil øke med ytterligere oppvarming, fastslår Panmao Zhai, en av forskerne som har ledet arbeidet med rapporten.

Opp og ned

Omfanget av endringene er helt avhengig av størrelsen på de globale klimautslippene, ifølge IPCC. Scenarioene i rapporten viser hva som trolig skjer ved store, middels eller ingen utslippskutt.

Selv med massive og svært raske kutt vil den globale oppvarmingen trolig nå 1,6 grader rundt 2050. Ett lyspunkt er at temperaturen deretter kan synke under 1,5-gradersgrensen igjen mot slutten av århundret.

I scenarioet med størst utslipp kan oppvarmingen i verste fall passere katastrofale 5 grader innen 80 år.

Uansett hvilken retning vi er på vei, er det svært mye å vinne på å kutte utslipp. Utslippskutt vil uansett bremse den globale oppvarmingen – og konsekvensene av den.

– Vi må bremse den så raskt og så kraftig vi klarer, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NTB.

– Dødsstøt for fossil energi

FNs generalsekretær António Guterres mener IPCC-rapporten må bli begynnelsen på slutten for kull- og oljenæringen. Forbrenning av kull og olje står for en stor del av verdens utslipp av CO2.

– Denne rapporten må bli dødsstøtet for kull og fossile energikilder, før de ødelegger planeten vår, sier han i en uttalelse.

FN-sjefen mener også at verdens land må avslutte all leting etter fossilt brensel.

Offentliggjøringen av den nye IPCC-rapporten skjer bare noen måneder før klimatoppmøte som skal holdes i Glasgow i november. Klimapanelets konklusjoner vil trolig bli et svært viktig grunnlag for diskusjonene her.

På klimatoppmøtet i Paris i 2015 vedtok FNs medlemsland målet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader – og helst under 1,5 grader.

Ikke lenger tvil

Etter mange tiår med klimaforskning gjenstår fortsatt noen spørsmål som forskerne er usikre på. De kan ennå ikke si helt sikkert hvor mye varmere det blir som følge av en gitt mengde utslipp.

Men på ett viktig punkt feies tvilen til side i den nye IPCC-rapporten: Forskerne er nå helt sikre på at menneskeheten har varmet opp kloden.

IPCC kommer med oppdaterte anslag for temperaturøkninger i ulike deler av verden, nedbørsendringer, issmelting og stigende havnivå. Samtidig advarer forskerne om at situasjonen kan bli verre enn antatt.

Ett eksempel er havnivåstigningen. Den vil trolig bli på mellom 30 centimeter og 1 meter innen 2100.

Men IPCC kan ikke utelukke en kraftigere stigning på opptil 2 meter. Da vil store bebodde områder mange steder i verden bli oversvømt.

Havstrømmer svekkes

Én kilde til usikkerhet er risikoen for såkalte vippepunkter. Uttrykket brukes om situasjoner der utviklingen gradvis når en terskel og deretter endrer seg raskt og dramatisk.

I Atlanterhavet vil systemet av havstrømmer som kalles AMOC – og som er knyttet til Golfstrømmen – høyst sannsynlig svekkes. IPCC tror ikke havstrømmene plutselig kollapser, men advarer samtidig mot konsekvensene hvis dette likevel skjer.

Da blir det brå endringer i klimaet og været blant annet i Europa.

Selv om klimaendringene fortsetter mer som ventet, kan konsekvensene bli dramatiske. IPCC spår stadig mer intense hetebølger, mer styrtregn, kraftigere orkaner og mer tørke i noen regioner – blant annet rundt Middelhavet.

Stigningen i havnivået ventes å fortsette i århundrer eller årtusener, uansett hvor mye utslipp vi kutter nå. Det skyldes delvis den kraftige oppvarmingen i Arktis og issmeltingen på Grønland.