Forberedt på språkstrid

De såkalte fellesnemndene har så langt gjort mye av jobben med å forberede de nye sammenslåtte kommunene og fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Flere av dem har gjort intensjonsavtaler om fremtidig språkform, men det formelle vedtaket skal fattes av de nye kommunestyrene og fylkestingene før sammenslåingen trer i kraft. Da blir vedtakene også en del av den nye målvedtaksforskriften som skal gjelde fra 1. januar.

I denne omgang handler vedtaket om hva slags språkform andre statlige organ skal bruke i sin kommunikasjon med kommunen og fylkeskommunen.

– Våre lokallag jobber nå aktivt med å informere lokalpolitikerne. Dette er kjempeviktig for bruken av nynorsk, sier leder Magne Aasbrenn i Noregs Mållag.

Skal fremme nynorsk

Regelverket er komplisert og enklere blir det ikke av at språkvedtakene også skal fattes før Stortinget våren 2020 skal ta stilling til regjeringens forslag om ny språklov. Høstens vedtak i de nye kommunene og fylkeskommunene kan også få konsekvenser etter at språkloven er vedtatt.

Regjeringens forslag til ny språklov understreker at et av formålene med lovforslaget «er å motvirke at regioner med nynorskrepresentasjon i praksis blir bokmålsregioner». Med andre ord: Fremme det minst brukte språket, i de aller fleste tilfeller nynorsk.

Nøytral = bokmål

En rekke norske kommuner og fylkeskommuner har i dag vedtatt en nøytral språkform, Oslo er et eksempel.

LES MER |Sjekk dagens målform i din kommune her

– Vår erfaring er at nøytral språkform i kommunene i minst 90 prosent av tilfellene betyr bokmål, sier Aasbrenn i Mållaget.

To av de nye storkommunene i Møre og Romsdal kan tjene som eksempler:

• Språknøytrale Ålesund kommune slås sammen med nynorskkommunene Haram, Sandøy, Skodje og Ørskog.

• Like språknøytrale Molde slås sammen med nynorskkommunene Midsund og Nesset.

Tar du en titt på hjemmesidene til dagens Ålesund og Molde, finner du ikke annet enn bokmål. Så gjenstår det å se hva politikerne der vedtar senere i høst.

Språkrådet har informert alle nye kommuner og fylkeskommuner om behovet for nye målvedtak.

– Kommunestyrene og fylkestingene i de nye kommunene og fylkene skal konstituere seg innen utgangen av oktober. Først når det har skjedd, kan det gjøres nye målvedtak, forklarer seniorrådgiver Kjetil Aasen i Språkrådets seksjon for språk i skole og offentlig forvaltning.

Nynorsk i Vestfold og Telemark

De nye fylkeskommunene etableres altså 1. januar 2020. Statens forlengede arm i fylkene, fylkesmannsembetene, ble sammenslått i tråd med den nye fylkesstrukturen allerede 1. januar 2019.

Tidligere i år fortalte NRK historien om at Fylkesmannen i Vestfold og Telemark må bruke nynorsk som tjenestespråk – selv med bare 22.000 innbyggere i nynorskkommunene i Telemark og hele 250.000 innbyggere i bokmålskommunene i Vestfold.

Språkrådets Kjetil Aasen forklarer hvorfor:

– I Vestfold og Telemark er det per i dag 7 kommuner med bokmålsvedtak, 8 med nynorskvedtak og 12 språknøytrale, til sammen 27 kommuner. Etter regelen i målloven § 7 andre ledd er nynorsk flertallsmålform for dette området.

Regelen lyder slik:

«Fleirtalsmålforma er den målform som flest kommunar har kravt. Det er ikkje noka fleirtalsmålform dersom over halvparten av kommunane er språkleg nøytrale. Det same gjeld dersom like mange kommunar har kravt bokmål som nynorsk.»

I høst skal de nye kommunene i Vestfold og Telemark fatte nye språkvedtak, det kan endre dette bildet på nytt. Fylkesmannen i Vestfold og Telemark opererer i dag med både nynorsk og bokmål.

Nye regler i språkloven, som først vedtas våren 2020, gjør det ikke enklere:

Regjeringen foreslår å forenkle reglene for utregning av flertallsspråk slik at det kreves absolutt flertall av bokmåls- eller nynorskkommuner for at et regionalt statsorgan – som Fylkesmannen – skal ha plikt til å bruke bare det ene skriftspråket i for eksempel allment tilgjengelige dokumenter.

Et slikt absolutt flertall finnes i dag ikke i Vestfold og Telemark. Dermed vil Vestfold og Telemark i framtiden trolig bli en språknøytral fylkeskommune.

Regjeringen foreslår også å utvide lovens virkeområde, slik at fylkeskommunene får samme plikter til å bruke nynorsk og bokmål som regionale statsforetak.

Det vil bety:

• Fylkeskommunen skal skrive til en nynorskkommune på nynorsk og til en bokmålskommune på bokmål.

• Fylkeskommunen må bruke eventuelt flertallsspråk når de skriver allment tilgjengelige dokumenter.

• Fylkeskommunen mister retten til å kreve bokmål eller nynorsk i skriv fra staten.

Krav om «rimelig veksling»

Regjeringen gir selv noen eksempler på konsekvensene av forslaget fra 1.1.2020:

• Innlandet – det sammenslåtte Hedmark og Oppland – har med dagens utregning bokmål som tjenestespråk (22 bokmål, 7 nynorsk, 17 nøytrale). Med en lovendring vil regionen bli nøytral, men med plikt til å bruke minst 10 prosent nynorsk og minst 25 prosent bokmål.

• Rogaland (3 bokmål, 11 nynorsk, 12 nøytrale) har med dagens utregning nynorsk som tjenestespråk. Med en lovendring blir regionen nøytral, med plikt til å bruke minst 25 prosent nynorsk og minst 10 prosent bokmål.

• Vestfold og Telemark (7 bokmål, 8 nynorsk, 12 nøytrale) har i dag nynorsk som tjenestemål. Med en lovendring blir regionen nøytral, med plikt til å bruke minst 25 prosent nynorsk og minst 25 prosent bokmål.

Regjeringens alternativ er å videreføre gjeldende rett, slik at fylkeskommunene skal ha samme rett som kommunene til å fatte egne språkvedtak.

Fasiten er på ingen måte gitt, den avhenger altså av både av høstens vedtak i de nye kommunene og fylkeskommunene – og av hva slags språklov Stortinget vedtar våren 2020.