Foreldrenes utdanning påvirker barnas psykiske helse

Barn som har foreldre med kort utdanning, gjør det dårligere på skolen og har oftere symptomer på ADHD og depresjon enn andre barn. Det er kjent fra tidligere studier og bekreftes i en stor, ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI).

I den nye studien har forskerne også prøvd å finne ut hva som er årsaken: om forskjellen kan skyldes genetisk sårbarhet eller spesielle miljøfaktorer.

– Det er trolig ikke utdanningsnivået i seg selv som påvirker barna, men de sosiale og økonomiske livsbetingelsene som utdanningsnivået skaper, sier forsker Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet i en omtale av studien på FHIs nettsider.

Torvik er førsteforfatter på studien som er publisert i tidsskriftet Journal of Child Psychology and Psychiatry.

Resultater for ADHD

Studien viser at sannsynligheten for å få sterke ADHD-symptomer var fire ganger så høy blant barn med lavt utdannede foreldre enn blant barn av foreldre med høy utdanning.

Dersom ingen av foreldrene hadde fullført videregående skole, var det ett av fem barn som fikk sterke ADHD-symptomer, mot knapt ett av 20 barn i familier der begge foreldrene hadde høyskole- eller universitetsutdanning.

Når forskerne tok hensyn til arvelige forhold og miljø som foreldre og barn deler, fant de at foreldres utdanning fremdeles hadde en sterk effekt på ADHD-symptomer.

Resultater for skoleproblemer

Når det gjelder skoleproblemer, var risikoen tre ganger så høy blant barn av foreldre med lav utdanning.

Dersom ingen av foreldrene hadde utdanning utover ungdomsskole, var det om lag 30 av 100 barn som hadde problemer med lesing eller regning i barneskolen, mot knapt 10 av 100 barn der begge foreldre hadde høyskole- eller universitetsutdanning.

Også denne sammenhengen holdt seg når forskerne tok hensyn til at foreldre og barn deler genetikk og miljø.

Andre resultater

Gutter i studien hadde flere symptomer på psykiske lidelser og oftere problemer på skolen enn jenter.

I familier med kort utdanning hadde barna høyere risiko for depresjon, men det så ikke ut til at foreldrenes utdanningsnivå påvirket dette. Økt depresjonsrisiko kunne forklares med genetisk sårbarhet.

Faktorer knyttet til utdanningsnivå

– Resultatene betyr at foreldrenes utdanningsnivå kan tolkes som en medvirkende årsak til hvorvidt barna får eller ikke får ADHD-symptomer og/eller problemer på skolen, sier Fartein Ask Torvik.

Forskerne fant en gradering mellom utdanningsnivåene, det vil si at barnas problemer ble redusert desto lengre utdanning foreldrene hadde.

– Det må være faktorer som er knyttet til foreldrenes utdanningsnivå, som på en eller annen måte har betydning for barnas livsbetingelser. Vi vet ikke spesifikt hvilke forhold som slår ut, men det kan handle om familieøkonomi, stress, livsstil eller kunnskap om barnas behov, sier FHI-forskeren.

– Slike faktorer kan påvirke hvor mye overskudd foreldre har til å følge opp barn som trenger ekstra støtte, eller evnen til å få riktig oppfølging fra det offentlige, påpeker han.

– Av alt som spiller inn på psykisk helse, er sosial bakgrunn en av de aller viktigste faktorene. Mange tenker nok at sosiale forskjeller er mindre i Norge enn i andre land, men de sosiale forskjellene i psykisk helse er omfattende, legger han til.

28.000 familier deltok

I alt deltok voksne og barn fra vel 28.000 familier i studien. . Barna og foreldrene er deltakere i Den norske mor, far og barn-studien (MoBa). Mor fylte ut spørreskjema om foreldrenes utdanning og barnas oppvekst da barna var 8 år gamle. Her inngikk blant annet spørsmål om skoleproblemer og symptomer på ADHD og depresjon.

Informasjon fra såkalt utvidede familier, altså søsken med partner og barn på hver sin kant, ble sammenholdt i såkalte utvidede familieanalyser. Dermed kan man analysere hva som skyldes arv, familiemiljø og andre faktorer, forteller Folkehelseinstituttet.