Foreslår alderskvotering for unge

Det er nærmest opplest og vedtatt at unge mennesker ikke stemmer ved valg og at de ikke deltar ikke i partipolitikken. Men det stemmer ikke at ungdom ikke viser politisk engasjement, viser ny doktoravhandling.

Og hva er «ung» i politikkens verden?

– Hvis vi ser på politikk som representasjon og makt, så er du ung hvis du er under 40 år. I mange land også hvis du er under 45, sier Jana Birke Belschner. Hun har nylig disputert med sin doktorgrad om «Unge politikere – veier til politisk makt» ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. I sin avhandling har hun sett på i hvilket omfang unge mennesker i ulike deler av verden er representert i politikk. Hun drøfter også hva om skal til for å øke representasjonen til unge politikere.

Kun 2 av 100 under 30

Blant alle de som i dag sitter i et parlament eller nasjonalforsamling rundt om i verden er kun to prosent av dem under 30 år. Kun 15 prosent er under 40, forteller Belschner.

– Vanligvis tar det lang tid for unge å bli en del av den «voksne» partiorganisasjonen. Ofte er man ikke «politisk utvokst» før man er 35. Først da vil de «voksne» partikollegene dine vurdere ditt potensial, sier Belschner.

Også i Norge er unge politikere underrepresentert der politisk makt utøves, det være seg i partiorganisasjonene, i kommune- og fylkesstyrene og på Stortinget. Men Norge er like vel blant de aller beste i klassen. Rundt 10 prosent av representantene på Stortinget er under 30 år. Det er «best i verden». Sverige, Finland og Danmark «scorer» også høyt på ung representasjon.

De landene som har yngst befolkning generelt, som flere land i Afrika og Sørøst-Asia, har svært få unge politiske representanter. Det står mye bedre til i Norge, men de unge er underrepresentert også her, sier UiB-forskeren.

Engasjementet ikke mindre, men endret

Ifølge Jana Belschner har ikke norsk ungdom blitt mindre politisk engasjert de seneste årene, Det er måten de engasjerer seg på som har endret seg. Der politisk interessert ungdom tidligere meldte seg inn i et parti, går ungdom i dag heller i en demonstrasjon for en sak de brenner for. De blir kanskje med i en organisasjon, streiker for klimaet eller engasjerer seg på sosiale medier.

I Norge har vi store og ganske innflytelsesrike ungdomspartier. Men også her ser vi en nedgang i såkalt formell partisipasjon, altså deltakelse i politiske partier, forklarer Belschner.

– Men de unge er mer engasjert i uformelle kanaler. De demonstrer mye mer enn tidligere generasjoner. Og de bruker sosiale medier til å utrykke politiske meninger.

– Engasjementet er ikke blitt mindre, men det endrer seg. De unge er mer spontane. Derfor bør partiene må finne veier som profiterer på de unge, mener UiB-forskeren.

Slike veier kan ifølge Belschner være at ungdomspartiene åpner for nye former for deltakelse. Kanskje man ikke må være tilstede på fysiske møter hele tiden og være avhengige av å bygge nettverk og kjenne folk personlig?

Kanskje partiene kan skape flere digitale møteplasser, med digitale debatter og avstemminger? Dermed kunne man også lettere holde unge engasjert mens de bor midlertidig borte fra sin hjemkommune mens de for eksempel studerer i Oslo eller Bergen. For mange av dem kommer til å flytte hjem igjen etterpå.

– Jeg tror ungdomspartiene med fordel kan bli litt mer åpne for ikke-medlemmer. At de skaper mulighet for deltakelse uten at man nødvendigvis må melde seg inn i partiet med en gang. Unge er skeptiske til formelle medlemskap, derfor tror jeg at partiene vil tjene på å åpne for en litt løsere tilknytning for politisk nysgjerrig ungdom, sier Jana Belschner.

Stemmerett fra 16 år

Ifølge Belschner kvier ungdom seg for å binde seg til ett politisk parti og til alt det eventuelt står for. I tillegg er det et gjennomgående trekk over store deler av verden, også i Norge, at de unge ikke føler seg representert i partipolitikken.

– Rett til å stemme skaper politisk engasjement. Det viser forskningen. Men, hvis du er 16, 17 år har du ikke stemmerett.

– Å senke stemmerettsalderen fra 18 til 16 år vil gjøre at flere unge føler seg representert og dermed vil også deres politiske engasjement styrke seg, mener Belschner.

– Jo yngre de stemmeberettigede er, jo yngre vil de kandidatene de vil stemme på være. Det er også noe forskningen tydelig viser, påpeker politikk-forskeren.

– Dessuten, hvis unge får stemme, så vil partiene også ha unge kandidater.

Den beste alderen for å vekke politisk engasjement er mellom 20 og 30 år, mener Belschner. Derfor bør partiene «åpne seg» for nettopp denne aldersgruppen. Der har partiene mye å gå på, mener hun.

– Mellom 20 og 30 er en «god alder». Unge i den alderen er søkende. De har tid. Når de fyller 30 kommer det fast jobb, familie og småbarn inn i bildet. Da slår tidsklemma inn, og det blir mye vanskeligere å engasjere seg politisk. Derfor bør partiene legge grunnlaget for nyrekruttering mot de som er godt under 30 år, sier Belschner.

Sleske, gamle gubber

Over hele Europa er trenden den samme. Unge mennesker kvier seg for å bli medlemmer av et politisk parti. En partiorganisasjon virker ofte skremmende på unge mennesker. Særlig på unge kvinner, viser forskningen til Belschner.

– I partiorganisasjonen møter man kanskje erfarne menn i 60-årene. Det kan virke skremmende, påpeker hun.

At eldre menn «flørter» med unge kvinner i politiske partier er utbredt i hele Europa, framhever Belschner. Og det finner mange kvinner svært ubehagelig, det har #metoo-bølgen vist til fulle.

– #metoo har skremt de unge, konstaterer Belschner.

– Og jo flere menn som dominerer organisasjonen, jo mer «skremt» blir kvinner. Selv om det ikke «skjer noe», så handler det om et klima i organisasjonen. De unge føler seg ukomfortable. De blir ikke lyttet til, sier hun.

Å skulle konfrontere og gå i politisk debatt med eldre, erfarne partikolleger, er heller ikke noe som alltid virker like fristende på unge politikerspirer.

– I ungdomspartiene er det et problem at de unge medlemmene ikke føler at de har ekte makt. «Du blir tidsnok voksen», er noe mange ofte får høre hvis de prøver å uttrykke sine meninger.

Alderskvotering

For at flere unge skal engasjere seg i partipolitikken er det ifølge Belschner viktig at de også får mer makt over det politiske programarbeidet og også mer makt når det gjelder å peke ut kandidater.

– Alderskvotering kan være en løsning. For eksempel at 25 prosent av kandidatene til valg skal være under 30 år. Også kjønnskvotering blant kandidater er en mulighet. Sosialdemokratene i Sverige har innført dette, både alders- og kjønnskvotering. På den måten sikrer de at de har nok ung og nok unge kvinner under 30 år på listene når det er valg, forteller Jana Belschner.

– Partiene og partienes toppledelse vil jo gjerne ha de unge. Men det er noe annet og virkelig satse på dem. De lokale partiene vil løfte fram sine etablerte politikere. Det handler jo om makt. Og inntrykket er at de unge jo ikke stemmer ved valg, så velger jo partiene å nominere dem de kjenner best og som har erfaring.

– Hvilket norsk parti er «best på unge»?

– «Best på unge»? Jeg har ikke forsket på det. Men jeg sjekket kandidatene til partiene ved lokalvalget i Bergen i fjor. Da virket det som om Ap og MDG hadde flest unge på listene.

– Norge har sterke politiske ungdomsorganisasjoner. Den innflytelsen de har på moderpartiene sine er veldig uvanlig i andre europeiske land. Derfor er det viktig å holde på dette, mener Belschner.

I Tyskland og flere andre land, «tilbyr» ungdomspartiene talenter til moderpartiene, forteller hun. Og når de unge er rundt 35 år, så plukkes de beste ut. Først da starter deres politiske karriere.

– Husk at nesten alle de store politiske sakene i dag handler om framtiden for de unge, klima, korona, arbeidsliv, utdanning. Derfor er det så viktig å trekke med seg de unge og tilby dem både makt og deltakelse så tidlig som mulig, sier Jana Birke Belschner.