Forrige gang ble det 40 «nei» - nå er det duket for nye asylrunder i Stortinget

Forslaget er mer eller mindre klart, men må behandles i statsråd før det presenteres for offentligheten.

– Vi vil legge fram forslaget i begynnelsen av april, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til NTB.

Listhaug har etter det NTB erfarer ikke vært interessert i å gjøre større endringer i høringsforslaget hun la fram i romjulen. Det borger for nye bølger om asyl- og innvandringspolitikken.

Sa nei til alt

Flere av forslagene i den forrige pakken, som inneholdt 40 tiltak for å begrense strømmen av asylsøkere til Norge, fikk hard medfart i høringsrunden.

Regjeringens samarbeidspartier KrF og Venstre rynket kraftig på nesen, og Venstre sa nei til hele pakken.

Venstre-leder Trine Skei Grande mente regjeringen gikk mye lenger enn asylforliket mellom seks partier i Stortinget gir rom for.

– De er dårlig utredet, slaktes av en rekke høringsinstanser og bryter med internasjonale konvensjoner og rettsstatsprinsipper, sa hun.

Etter uker med krangling og bråk mellom de seks partene i asylforliket på Stortinget, inviterte statsminister Erna Solberg (H) til utluftingsmøte 1. mars.

Enslige mindreårige

Et av tiltakene som får hardest kritikk, er forslaget om å gi alle enslige mindreårige asylsøkere (EMA) midlertidig opphold til de er 18 år.

Et slikt system kan gjøre flyktningenes helse dårligere og læring vanskeligere, frykter kritikere. Advokatforeningen sier midlertidig opphold vil være i strid med barnets beste og internasjonale forpliktelser.

Nylig krevde Stortinget, mot Høyre og Frps stemmer, at regjeringen må vurdere å opprette uavhengige tilsyn i mottakene for EMA.

Også ønsket om mer bruk av midlertidig opphold generelt, ved å øke botidskravet fra tre til fem år for å få permanent opphold, kritiseres for å sette asylsøkere unødig lenge «på vent».

Familiegjenforening

Også forslag om å stramme inn muligheten til familiegjenforening får motbør.

Regjeringen foreslo et tilknytningskrav om minst fire år i jobb eller studier før man kan få familien til Norge. I tillegg skal en innvandrer kunne forsørge familien før vedkommende får hente sine nærmeste til landet, altså et underholdskrav.

NHO Service har uttalt at dette i praksis betyr minst ti års ventetid på familiegjenforening, noe som nærmest innebærer at denne retten fjernes.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har pekt på at forslagene om familiegjenforening kan bryte med menneskerettighetene.

Utlendingsdirektoratet viser dessuten til en mulig utilsiktet effekt av strengere familiegjenforening, nemlig at flere hele familier flykter til Norge.

Rettssikkerhet

Flere av forslagene som berører retten til å søke asyl og adgang til utsendelse av personer med åpenbart grunnløse asylsøknader, vekker uro.

Asylsøkeres rettssikkerhet utfordres av forslag om å skjerpe beviskrav og stille strengere krav til sannsynlighet i søkernes forklaringer og ved utvisning av asylsøkere som nektes realitetsbehandling, ifølge Advokatforeningen.

UNHCR peker på at Norge har et juridisk ansvar for å sikre retten til å søke asyl.

Også regjeringens ønske om å innføre en mulighet til å bortvise asylsøkere som kommer fra andre nordiske land på grensen, uten å realitetsbehandle søknadene, fikk kritikk.

Flere organisasjoner mener UNHCRs ord må gjelde, fordi dette organet er satt til å tolke internasjonale avtaler på feltet.