Forsiktige forslag om politikernes lønn

Stortingets president Tone Wilhelmsen Trøen fikk i dag overlevert rapporten fra det såkalte «Godtgjøringsutvalget». Utvalget hadde i oppgave å utrede prinsipper for hvordan stortingsrepresentanter og andre politikere bør få betalt for jobben de gjør.

Tar ikke stilling til lønnsnivå

Stortingsrepresentantene tjener i dag nesten en million kroner i året, nærmere bestemt 987 997 kroner per år. Dermed er de blant de fem prosent høyest lønte i befolkningen.

Men de som hadde forventet eller ønsket seg forslag om kutt i politikernes godtgjørelser ble nok skuffet. Utvalget har ikke vurdert hvor mye penger politikerne bør få for jobben de gjør.

– Vi tar ikke stilling til om politikerne har for høy eller lav lønn i dag. Det anser vi for å være en politisk beslutning. Det vi har sett på er prinsippene for å fastlegge nivået, sier forsker i SSB, Ådne Cappelen, som har ledet utvalgets arbeid.

Han skisserer litt løsere at utvalget mener politikerne bør ha godtgjørelser som er så gode at de kan leve godt av det og ikke har behov for å skaffe andre penger, men ikke så høy at den svekker legitimiteten til de folkevalgte eller at folk tar politiske verv fordi lønna er så god.

Vil beholde lønnskommisjon, med justert mandat

I dag er det Stortinget selv som bestemmer nivået på godtgjørelsen til stortingsrepresentanter, statsminister og statsråder. En lønnskommisjon med eksterne medlemmer gjør hvert år en vurdering og kommer med et forslag til lønnsnivå som Stortinget behandler.

Et flertall i Cappelen-utvalget foreslår å videreføre denne ordningen, men vil endre navn på kommisjonen til «godtgjørelsesutvalget», siden politikerne formelt sett har et verv de får godtgjørelse for og ikke en jobb de mottar lønn for.

I tillegg vil Cappelen og resten av utvalget gjøre noen endringer i mandatet til det årlige utvalget har. De foreslår følgende endringer:

• Den generelle lønnsutviklingen bør ligge til grunn for endringer i godtgjøringen. Det medfører i stor grad å stadfeste dagens praksis, ifølge rapporten.

• Statsminister, statsråder og stortingsrepresentanter skal hvert år få samme prosentvis økning i godtgjørelsen.

• Utvalget skal rapportere på hvordan godtgjørelsen til politikerne utvikler seg i forhold til det generelle lønnsnivået i Norge, og med jevne mellomrom også i forhold til nivået for godtgjøringene i de nordiske landene.

• Reguleringen skal bør også ta hensyn til «særlige samfunnsmessige utfordringer» når det er påkrevet.

Koronakrisen kan spille inn

– Hvilke særlige samfunnsmessige utfordringer kan det være snakk om, som bør vurderes når lønna til politikerne skal fastsettes?

– Av og til er det store kriser i samfunnet, og da kan det være klokt at de folkevalgte signaliserer moderasjon og ikke øker godtgjørelsene sine like mye som resten av samfunnet, sier Cappelen.

Han viser til at dette skjedde under finanskrisen i 2009.

– Er koronasituasjonen et eksempel på en krise der politikerne bør vise ekstra moderasjon?

– Jeg tar ikke stilling til hva stortingspolitikerne skal vedta i vår, men det vil jo være rart hvis ikke det spilte inn, sier han.

Uenighet om lønnskommisjon

Et mindretall på en person i utvalget, Steinar Nørstebø, ønsker å nedlegge ordningen med lønnskommisjon og overlate hele lønnsfastsettelsen til Stortinget. I en merknad i rapporten viser han til at det verken er riktig eller mulig å skape en reell avstand og nøytralitet gjennom en lønnskommisjon.

«Det er også viktig for beslutningenes legitimitet i samfunnet at det er politikerne selv som fremmer og forsvarer forslag til endringer i både godtgjøring og andre vilkår», skriver han.

Utvalgslederen er enig i at det hadde vært en mulighet at Stortinget selv gjorde utredningene og saksforberedelsene. Her har utvalget lagt vekt på innspillene de har fått fra Stortinget.

– Presidentskapet var tydelige på at de ønsket et eksternt utvalg til å forberede saken. De mener det bedrer legitimiteten til grunnlaget og bidrar til åpenhet, sier han.

I noen land fastsettes politikernes godtgjørelser fullt ut av et eksternt organ uten innblanding fra politikerne selv. Det har utvalget ikke vurdert som en løsning, forteller Cappelen, fordi det ville medført behov for å endre Grunnloven.

Bør vurdere samlet godtgjørelse

Godtgjørelsen til kommune- og fylkespolitikerne bestemmes av lokale politiske organer. Heller ikke der gjør utvalget noen vurdering av nivået.

De peker likevel på en utfordring med at noen politikere med mange verv til sammen kan få en svært høy godtgjørelse, som kan oppfattes som urimelig. Utvalget anbefaler derfor at godtgjørelsen til politikere som har verv på flere nivåer bør samordnes slik at det samlede nivået ikke blir for høyt.

Nå er det opp til Stortinget å vurdere forslagene fra Cappelen og utvalget. Stortinget skriver på sine nettsider at presidentskapet vil gå gjennom rapporten og legge fram en innstilling til behandling i løpet av vårsesjonen 2021.