Forskning og ­utvikling er veien til store innovasjoner

John-Arne Røttingen er leder i Forskningsrådet.

SYNSPUNKT. Alle er enige om at vi trenger innovasjon. Næringslivet må hele tiden fornye og utvikle seg for å holde seg konkurransedyktige. Hele bransjer kommer og går. Offentlig sektor må løse sine oppgaver på nye måter for å være bærekraftig. Folks vaner og krav endrer seg i takt med tilgang til ny teknologi, produkter og tjenester. Dette er vi alle enige om.

Men når vi dykker ned i materien blir det kanskje mer uklart.

Ordet innovasjon brukes hyppig og ivrig i den offentlige debatten, men det kan fort bli utydelig hva man egentlig mener.

Akkurat hvordan man definerer innovasjon er et sentralt spørsmål nå, med tanke på den pågående gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet som er igangsatt av Næringsdepartementet og hvor økt innovasjon er et av de viktige formålene. I tillegg er dette også en sentral diskusjon i forbindelse med hvordan vi rigger Norges deltakelse i EUs neste rammeprogram, Horisont Europa. Vi har nå fått to nye statsråder, næringsminister Iselin Nybø og statsråd for forskning- og høyere utdanning, Henrik Asheim, som skal lose i land viktige veivalg i løpet av året.

Så hva er egentlig innovasjon? Innovasjon er et begrep som rommer flere perspektiver. Innovasjon kan forstås som noe vi gjør, en aktivitet. Det handler da om at bedriftene innoverer. Men innovasjon kan også bety resultatet av de prosessene – et nytt eller endret produkt, tjeneste eller produksjons- eller arbeidsprosess. Det skal da på den ene siden være noe nytt og på den andre siden komme til uttrykk gjennom at det tas i bruk.

For eksempel utviklet professor John Ugelstad ved NTH i sin tid noen bittesmå helt runde kuler som hadde den egenskapen at de var biomagnetiske og absolutt helt like. Det var noe helt nytt! Men det ble ikke innovasjon før kulene ble omsatt til produkter i selskapet Dynal, der de ble tatt i bruk i avansert kreftdiagnostikk og -behandling. Forskningen var grunnlaget for innovasjonen, og det ble forsket videre og gjort mer utviklingsarbeid, som igjen skapte nye produkter.

Historien om Ugelstad-kulene er et tydelig eksempel, men mange ganger er det ikke helt klart hvor nytt noe er: Er det nytt for bedriften, for markedet eller for verden? Hvor annerledes er nyheten enn det som finnes fra før? Da kollektivselskapet Ruter laget sin billett-app var det nytt for Ruter, men det var neppe første gangen i verden noen laget en billett-app. Likevel har den hatt stor effekt på kundenes atferd og må ansees som en svært viktig og nyttig innovasjon.

Det er altså mange kilder til innovasjon. Det meste av innovasjon foregår i små skritt etter inspirasjon fra kunder, leverandører, etter endringer i reguleringer, gjennom innkjøp av nytt utstyr, tilgang til nye samarbeidspartnere, medarbeidere som tester ut nye måter å gjøre ting, osv. Norsk næringsliv er eksperter på denne typen innovasjon. Vi er flinke til å lytte til kunder – ofte andre bedrifter – og lage det de etterspør.

Samtidig viser studier av innovative bedrifter at de som evner å kombinere praktisk erfaring med vitenskapelig kunnskap er de som skaper innovasjoner med størst verdi.

Det burde ikke være overraskende.

Det er slik vi kan oppnå store og kraftfulle forbedringer, og det er derfor vi må få flere bedrifter til å satse på forskning og utvikling (FoU). Forskningsrådet har ansvaret for å stimulere til at det blir satset på forskning og utvikling i alle deler av samfunnet, og på den måten investerer vi tungt i innovasjon for og i næringslivet.

Forskning og utvikling er et grunnleggende premiss for de store nyvinningene, og i tillegg til våre direkte tilskudd og indirekte tilskudd gjennom SkatteFUNN som vi administrerer, nyter bedriftene også godt av den avgjørende koblingen vi kan tilby mot forskningsinstitusjonene – både universiteter og institutter. Hvert år veileder vi også flere hundre både små og store bedrifter i søknadsprosessen overfor EUs forskningsprogram der de både konkurrer seg til forsknings- og utviklingsmidler og får tilgang til nye markeder.

FoU er en helt egen måte å jobbe på som innebærer å gjøre eksperimenter, evalueringer eller beregninger som er etterprøvbare i kontrollerte former. Dette kan virke omstendelig og ta litt lenger tid, men det gjør at du kan stole på resultatene og gir viktig dokumentasjon når et produkt skal godkjennes i ulike ordninger. Ugelstadkulene som er nevnt over, er også et godt eksempel på dette. Utviklingen av nye kuler som stadig blir mindre og får flere egenskaper, skjer oftest gjennom markante sprang som forskerne finner fram til. Slik blir også kreftbehandlingen stadig mer presis og virkningsfull.

En slik arbeidsform er derfor helt nødvendig for norske bedrifters konkurransedyktighet og verdiskaping – både i det etablerte og i det nye næringslivet.

Dersom vi slutter å satse på forskning fordi vi ikke har tid til å vente på svarene, kan det koste oss dyrt på sikt.

Det er bare slik vi kan oppnå virkelig store innovasjoner som kan bidra til å løse de store nasjonale og globale utfordringene vi har.