Forskningsrådets styre kan ha brutt med egne vedtekter

Forskningsrådets hovedstyre brøt med sine egne vedtekter da det valgte å ikke ta stilling til en synteserapport med flere kontroversielle anbefalinger til ny sektorpolitikk.

Det er konklusjonen til ekspert på styrearbeid, Frode Solberg.

• BAKGRUNN | Vil ikke straffe de små forskermiljøene

Ulike interesser

Hovedstyret skulle etter planen vurdere tiltakene i synteserapporten før de ble sendt videre til Kunnskapsdepartementet.

Men da saken var oppe til drøfting på styremøtet før jul, var konklusjonen at styret ikke kunne ta stilling til anbefalingene.

Begrunnelsen som ble gitt, var at medlemmene representerer ulike interesser i saken.

Det holder ikke, ifølge Sveinung Skule.

Han er leder for Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU.

I en kronikk hos Khrono sier han at styret har sviktet som kollegium.

Han mener videre at styret har svekket Forskningsrådets stilling som regjeringens forskningspolitiske rådgiver.

I referatet fra styremøtet, som ble offentliggjort onsdag, går det frem at utgangspunktet for diskusjonene i styret var at man i UH-sektoren er skeptisk til en opptrapping av basisbevilgningen til instituttsektoren slik det skisseres i forslaget.

Flere av styremedlemmene pekte på at endringene vil bidra til å «drive de to sektorene i beina på hverandre».

Enkelte mente at det vil kunne bli utfordrende å finansiere en stor økning i midlene til instituttsektoren i en periode hvor det vil komme betydelige økte utgifter til andre formål, blant annet deltakelse i EUs neste rammeprogram for forskning.

Det vil i så fall bety at man har begynt å planlegge for vinteren.

Forsknings-Norge har hatt noen gode økonomiske år med Erna Solberg som statsmininster. Regjeringen foreslår et samlet budsjett til forskning og utvikling på omtrent 37,1 milliarder kroner for 2019. Det utgjør 1,02 prosent av BNP.

Men nå kommer de første tegnene på at kampen om pengesekken hardner til.

– På sin plass

Skule får støtte av høyskolelektor Frode Solberg ved Handelshøyskolen BI. Solberg har det nasjonale ansvaret for styreprogrammene ved skolen.

– Kritikken er helt på sin plass. Dette er en styresak, sier han.

Solberg viser til vedtektene hvor det går frem at styrets rolle er å fremme de viktige sakene for departementet.

– Styret skal sende saken til departementet, og da må styret i fellesskap komme til en beslutning, sier han.

Solberg mener den neste styrelederen får en spenstig jobb med å rydde opp.

– Dersom saken ble sendt til departementet av administrasjonen, så er ikke det i tråd med vedtektene, slik jeg ser det, sier han.

Ikke habilitetskonflikter

Professor og styreekspert ved Handelshøyskolen BI, Morten Huse, peker på at Forskningsrådet er blant de organisasjonene han kjenner til som er aller tøffest på habilitet.

– Medlemmer i Forskningsrådets styrer må undertegne habilitetserkæringer jevnlig og det gjør det vanskelig å sette sammen ulike råd og paneler, sier han.

Ifølge referatet opplyste ingen av styremedlemmene om inhabilitet før møtet.

– Hvis inhabilitet hadde vært problemet, så reiser det i så fall en svær problemstilling, men det er ikke saken her, sier Sveinung Skule til Dages Perspektiv.

I stedet tror han det handler om ansvarsfraskrivelse.

Styret bekrefter i referatet at interessekonflikter var årsaken til at saken ble sendt tilbake til administrasjonen.

– Jeg kan ikke se at budsjettspørsmål og tiltak som virker inn på organisasjoner styremedlemmene jobber i eller på andre måter er involvert i, stiller dem i en posisjon hvor de ikke kan ta det ansvaret de er satt til å forvalte, sier Skule.

– Hvis de ikke er i stand til å diskutere sektoren i det hele tatt, kan man jo like gjerne legge ned hele styret, fortsetter han.

I vedtektene heter det at styremedlemmene skal velges ut på en slik måte at de representerer forskning og politikk og at styret blir «bredt sammensatt». Interessekonflikter som følge av styremedlemmenes bakgrunn blir slik sett uungåelig.

Avgått styreleder Henrik O. Madsen ønsker ikke å kommentere saken utover et svar til Skule publisert i Khrono hvor han mener beskyldningenen faller på sin egen urimelighet.