Fortsatt store karakterforskjeller etter sosial bakgrunn

Elever med foreldre som har lang høyere utdanning, presterer bedre i grunnskolen enn elever med foreldre som ikke har fullført utdanning utover ungdomsskolenivå. I løpet av de siste ti år er denne forskjellen kun i liten grad blitt redusert, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I 2014 dokumenterte SSB at barn av høyt utdannede foreldre presterer bedre på grunnskolenivå enn barn av lavt utdannede foreldre. Dette var en klar indikasjon på at foreldres utdanningsbakgrunn har betydning for deres barns prestasjoner og oppnåelse av utdanning.

Når har SBB gjort en oppdatert undersøkelse for å se om forholdet mellom karakterer og sosial bakgrunn har forandret seg de siste ti årene.

På grunn av utfordringer med sammenlignbarhet knyttet til koronapandemien og avlyste eksamener i 2020 ser SSB i hovedsak på perioden 2009-2019.

Små forandringer

Hovedkonklusjonen i SSBs undersøkelse er at den sosiale bakgrunn fortsatt har stor betydning for elevenes karakterer og at lite har endret seg.

I 2019 hadde elever med foreldre med lang høyere utdanning 11,1 flere grunnskolepoeng enn elever med foreldre med grunnskole eller ingen fullført utdanning.

Elevene med de lavest utdannede foreldrene hadde i snitt 35,6 grunnskolepoeng i 2019, mot 46,7 for de med høyest utdannede foreldre.

I løpet av ti år har denne forskjellen minket med bare 0,9 poeng, fra 12,0 i 2009 til 11,1 i 2019.

Grunnskolepoeng oppsummerer elevens resultater i forskjellige fag og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående opplæring. Grunnskolepoeng beregnes ved å dele summen av alle karakterer på antall karakterer, og gange det med ti. Man må ha over ni karakterer for å få grunnskolepoeng.

Store forskjeller i matematikk

Når man ser på standpunktkarakterer, finner SSB et lignende mønster. Det gjelder blant annet i matematikk. I 2019 var forskjellen mellom elevene med foreldre med lang høyere utdanning og dem med grunnskole eller ingen fullført utdanning hele 1,5 karakterer i dette faget.

For elevkullene i 2009 og 2014 var tilsvarende gap 1,6 karakterer.

Matematikk er det faget med dårligst gjennomsnittlig karakter. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i matematikk i 2019 var 2,9 for barn med foreldre med grunnskole eller ingen utdanning. For barn med foreldre med mer enn fire års utdanning på universitets eller høyskolenivå var gjennomsnittskarakteren 4,4.

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver i regning på 8. trinn viser et lignende mønster som for standpunkt i matematikk. Blant elever med lavt utdannede foreldre scorer hver femte på nivå 1 (laveste mestringsnivå), dette er en klart høyere andel enn blant de øvrige elevene.

I 2019 og 2020 har forskjellen mellom elever med lavest og høyest utdannede foreldre ligget på rundt 15 prosentpoeng.