Forvaltningen har lystret: Stadig færre mål i styringen

Det var under Senter for statlig økonomistyring DFØs arrangement Bedre etatsstyring tirsdag at de ferske tallene ble presentert av forsker ved Institutt for statsvitenskap, Jostein Askim.

Sammen med kollegaene Karl Bjurstrøm og Jonas Kjærvik har han fulgt med på utviklignen i tildelingsbrevene helt siden Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og Finansminister Siv Jensen i 2013 sa stopp til det som hadde vært den rådende utviklingen det siste tiåret: stadig flere mål, styringsparametre og krav fra departementene og ned til de underliggende etatene.

– Før vi begynte å se på tallene hadde vi en klar oppfatning om hvordan det ville gå, sier Askim: – Departementene ville sikkert fremstille det som om antallet mål var redusert på papiret, men det ville ikke være snakk om en reell nedgang.

Men forskerne er overrasket over forvaltningens omstillingsdyktighet. Gjennom å se på tildelingsbrevene til et representativt utvalg av 70 statlige virksomheter, er sentraltendensen krystallklar: Det går faktisk nedover med målstyringen.

– Det er en tydelig nedgang i alle styringskrav fra et snitt på 45 i 2012 til 35 i 2015, sier Askim som synes det er oppleves litt uvanlig for en forsker å servere poltikere med gode nyheter - det er vanligvis motsatt.

Det er heller ikke slik at departementene gjemmer kravene sine i egne vedlegg, sier gjennomgangen.

– Dette hadde vi ikke særlig tro på for bare noen år siden, sier Askim.

Han mener det er klare tegn på at handlingsrommet er blitt større nedover i systemet hvis man legger til grunn at detaljeringsgraden i tildelingsbrevene gir en god indikasjon på handlingsrom.

Mer forskning gjenstår

Men forskning på målstyring og tildelingsbrev er krevende greier. Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem påpekte i sitt innlegg at det fortsatt er mulig at kravene fra departementene dukker opp andre steder enn i tildelingsbrevet.

– Du bør ta en titt på oppdragsbrevene, var rådet hans til Askim.