Forventer tøffere tak i klimakampen

I Sverige ble 16 år gamle Greta Thunberg verdenskjent da hun noen uker før parlamentsvalget i september i fjor innledet en sitt-ned-streik, der hun hver dag satt seg ned utenfor den svenske Riksdagen i stedet for å gå på skolen. «Ettersom dere voksne blåser i min fremtid, gjør jeg det også», var til politikerne fra Greta Thunberg.

Snart ble hun et eget fenomen. Hun fikk tale under FNs klimaforhandlinger i Polen i desember og under World Econimic Forum i Davos bare for en ukes tid siden. I fjor ble hun i tillegg kåret til en av verdens mest innflytelsesrike tenåringer av magasinet Times. Og hennes aktivisme har spredd seg. I disse dager skulker titusenvis av ungdom skolen hver uke i land som Belgia, Tyskland og Australia i protest mot myndighetenes handlingslammelse overfor klimaendringene.

Stille før stormen?

Her hjemme har det vært små tilløp til noe av det samme, men det store trøkket lar vente på seg. Foreløpig.

– Det er forbausende lite sivil ulydighet i Norge med tanke på klimaendringene, sier filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen, og viser til Greta Thunberg og ungdoms-protestene i andre deler av Europa.

Vetlesen har egasjert seg i klimaspørsmål de senere årene, blant annet gjennom boken «Hva skal vi svare våre barn?». Boken, som er skrevet sammen med den danske sosiologen Rasmus Willig, er kalt et et filosofisk kampskrift om miljøkrisen, der forfatterne tar et oppgjør med enkelte systemfaktorer som hindrer oss i å tenke klart om og reagere på klimaendringene.

Tirsdag denne uken deltok Vetlsen i en samtale om klimautfordringene sammen med professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, på utestedet Blå i Oslo.

Vetlesen mener vi vil se mer klimaaktivisme også i Norge i tiden som kommer.

– Jeg tror vi vil få se mer av dette framover. Også i Norge. Og vi vil se en ny allianse der de unge går sammen i klimakampen med sine besteforeldre. 40-50-åringene er nok en tapt sak, mener Vetlesen.

Han tror har klimakampen kan utvikle seg i en mer militant retning, dersom ikke poltikerne snart viser vilje til reell handling.

– En av debattene som vil komme innad i miljøbevegelsen vil handle om sabotasje. Blir folk desperate nok, vil det komme, sier han.

Ifølge filosofi-professoren våger ikke politikerne vi har i dag å tenke og handle radikalt nytt. Ingen partier tør å ta skikkelig grep, mener han.

– I så måte er Miljøpartiet De Grønne en gedigen skuffelse i all sin teknologioptimisme og grønne vekst, bare så det er sagt. De vet at jeg mener det…

– Vi trenger politikere som våger å ta radikale grep. Det vanlige svaret fra politisk hold er at det vil være politisk selvmord. – Vel, nei. Det vet du ikke. Det er aldri blitt prøvd, mener Vetlsen.

– Noen må først tørre å si det andre ikke tør å si. Det er de som kan utgjøre den avgjørende forskjellen.