Forventningene til Regjeringen Støre er enorme

«Til lags åt alle kan ingen gjera», skriver Ivar Aasen i diktet sitt.

Det har nok Jonas Gahr Støre tatt inn over seg for lenge siden. For forventningene til den nye regjeringen er enorme – slik de nok pleier å være ved et regjeringsskifte.

Her er et lite utvalg av de krav og forventninger som har dukket opp –forløpig.

Trygg på å bli hørt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik er vel en av dem som er aller mest fornøyd med valgresultat. Hun er i alle fall ganske sikker på at det nå «blir bedre tider»:

− Nå får vi en statsminister og en regjering og som vil lytte til arbeidsfolk, utjevne forskjeller og bygge ut velferden. En regjering som vil jobbe med oss for å skape trygge, gode, framtidsrettede jobber for arbeidsfolk i Norge, sier LO-lederen.

Hun trekker frem klima og kampen mot sosial dumping og økende forskjeller som viktige saker for LO de neste fire årene.

− Og så skal vi fortsette omstillingen i norsk næringsliv i en enda mer klimavennlig retning, men en klimapolitikk som øker forskjellene og svekker sysselsettingen vil aldri kunne være bærekraftig, sier Hessen Følsvik.

Hennes ærede motpart i NHO, Ole Erik Almlid, vil gjerne «gratulerer Jonas Gahr Støre og partiene på rødgrønn side med et godt valgresultat».

− De neste fire årene blir en særdeles viktig periode hvor politikerne må levere både på å skape nok jobber til folk og på å legge til rette for løsninger på klimautfordringen. NHO er klar til å bidra med innsikt og løsninger fra bedriftene til politikerne. Mulighetene og ressursene ligger i distriktene, i bygd og by, i hele landet, sier Almlid, og lister opp fire punkter som vil være viktigste for bedriftene at en ny regjering prioriterer:

• Politikk som legger til rette for den grønne omstillingen.

• Kompetansepolitikk som sikrer at folk får riktig utdannelse som gir dem jobb, og som bedriftene trenger.

• Eksportsatsning som ytterligere åpner opp markedene utenfor Norge. Her er EØS-avtalen helt sentral.

• Godt samarbeid mellom det private og det offentlige for å løse store velferdsoppgaver fremover.

Industrien vil ha satsinger

Norsk Industri sin leder, Stein Lier-Hansen skriver i Dagens Perspektiv at «vår tilnærming har alltid vært dialog, basert på analyser, fakta og kjensgjerninger. Vårt fokus er og har vært det som er nødvendig for at eksportindustrien skal kunne overleve, vokse og levere verdiskaping som Norge nå – mer enn noensinne – trenger».

Fra et industrielt ståsted, er det særlig følgende politikkområder som peker seg ut, ifølge Lier-Hansen:

• Havvind, klima, CCS

• Skatt og andre rammebetingelser

• Et inkluderende arbeidsliv

• Samferdsel

• EØS-avtalen

Også fra industriens fagforeninger er det forventninger om nye investeringer i nye næringer. Det er for eksempel klare krav til Jonas Gahr Støre og Stortingets nye flertall fra Frode Alfheim. leder i LO-forbundet Industri Energi:

– De må levere på det de har sagt, og bruke mer stat for å få fart på investeringene i de nye næringene, sier han til Fri Fagbevegelse.

– Det ble et ganske klart mandat til det regjeringsalternativet som vant, som kan bli en styringsdyktig flertallsregjering. Men som jeg også tror, i viktige spørsmål, finner gode kompromisser med Høyre i opposisjon, sier Alfheim.

Alfheim trekker fram energimeldinga, som dagens regjering har lagt fram og som det nye Stortinget skal behandle, som et eksempel der man kan finne blokkuavhengig enighet:

– At man inviterer til brede forlik tror jeg vil være et godt tegn til industrien og investorene, at det er en langsiktighet i rammebetingelsene i Norge. Det blir det ikke de store skiftende selv om man bytter regjering.

Teknologi og kunnskap

Veldig mange aktører innen arbeids- og næringsliv legger vekt på «kunnskap» når de skal formidle sine forventninger til den kommende Støre-regjeringen.

– På vegne av Abelia vil jeg gratulere Jonas Gahr Støre og valgvinnerne. Uansett hvem Støre får med seg i regjering forventer vi at hovedprioriteringen blir å omstille Norge til et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn, sier for eksempel administrerende direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide.

Han viser til at Norge står overfor store utfordringer i tiden fremover. «Kraftfull handling er nødvendig for å akselerere omstillingen av samfunnet fra oljeavhengighet til et mangfold av næringer. Digitaliseringen og den teknologiske revolusjonen gir Norge store muligheter, men utviklingen stiller også samfunnet overfor utfordringer», heter det fra Abelia.

− I Norge møter vi de store samfunnsutfordringene sammen. Skal vi sikre arbeid til alle, små forskjeller, og et godt velferdssamfunn må myndigheter, privat og ideell sektor og partene i arbeidslivet samarbeide om løsningene, sier Søreide i arbeidsgiverforeningen Abelia.

Noe som ikke er så veldig ulikt hva lederen for ingeniør-fagforeningen NITO mener:

– I de neste fire årene må regjeringen styrke det organiserte arbeidslivet, satse på kompetanse og videreutvikle norsk industri, sier NITOs president Trond Markussen.

De store omstillingene samfunnet skal gjennom krever skarp og oppdatert kunnskap, mener NITO-lederen:

− Våre undersøkelser viser igjen og igjen at det er mangel på ingeniører i Norge. For få utdanner seg innen teknologi, ingeniør- og realfag. Fram mot 2030 kommer Norge til å trenge 66 prosent flere arbeidstakere med IKT-utdanning. Her må det handles raskt, sier Markussen.

Mer forskning

Fagforeningen Akademikerne organiserer de med høyest utdanning i landet. Også de vil ha mer kunnskap:

– Regjeringen må satse på forskning og utvikling for å få frem de nye ideene som skaper ny virksomhet og grønne arbeidsplasser. Den må også investere i skole, utdanning og etter- og videreutdanning. Satsing på kunnskap er noe av det viktigste vi kan gjøre for å gi folk nye muligheter og få til en sosial og rettferdig omstilling av samfunnet, sier Akademikerne-leder Kari Sollien, som også vi ha mindre bruk av midlertidige ansettelser i alle sektorer, også akademia.

– Vi forventer at regjeringen jobber for trygghet og fleksibilitet i arbeidslivet for alle arbeidstakere. Forskere og undervisere ved universiteter og høyskoler opplever at det er risikabelt å kjøpe bolig og stifte familie fordi de ikke har fast ansettelse. For universitetene er konsekvensen at de går glipp av mange dyktige folk, sier Sollien.

Fire konkrete krav fra YS

– Vi må sikre at omstillingen av arbeidslivet blir rettferdig og på arbeidstakernes premisser. Derfor stiller YS fire helt konkrete krav til den regjeringen som skal styre landet de fire neste årene, sier YS-leder Erik Kollerud:

• Et kompetanseløft i arbeidslivet

• Lavere skatt som kompensasjon for økte klimaavgifter

• Aktiv næringspolitikk for å skape grønne arbeidsplasser

• Reelt partssamarbeid i store saker

– Å utvikle kompetansen kontinuerlig er en forutsetning for å skape nye og levedyktige arbeidsplasser, og dermed trygge den økonomiske bærekraften, påpeker YS-leder Erik Kollerud.

– Skal du være attraktiv på arbeidsmarkedet og stå i jobb frem til pensjonsalder, må du utvikle kompetansen. De som har lavest, formell kompetanse havner gjerne bakerst i køen for kompetansehevende tiltak. Vi må sørge for at alle har forutsetning til å ta del i omstillingen av arbeidsmarkedet, understreker han.

Lærere og helsepersonell

I Unio er man opptatt av mangelen på fagfolk i det offentlige:

– Det er og kommer til å bli mangel på både kvalifiserte lærere, barnehagelærere og helsepersonell som kan levere den kvaliteten på tjenester innen skole, barnehage og helse som velgerne og deres barn med rette forventer. Vi forventer at regjeringen har en plan for hvordan vi skal beholde ansatte i utdannings- og helsesektoren i jobbene sine og en plan for hvordan vi kan sikre flere i framtida, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Og de som skal drive dette landet videre, studentene, vil også ha noen forventningsord med i laget:

– Den nye regjeringen er nødt til å satse på kunnskap, hvis vi skal lykkes i omstillingen til et kunnskapssamfunn. Å satse på kunnskap er å satse på framtiden, sier leder av Norsk studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund i en pressemelding.

NSO forventer at det satses på studentøkonomi og kvalitet i høyere utdanning i årene som kommer. Studentene krever at studiestøtten økes og ber om at tilskudd til bygging og oppgradering av grønne studentboliger i regi av studentsamskipnadane skal prioriteres.

De som lever av studentene, rektorene, har også krav så det holder:

Styrket grunnforskning, flere studieplasser i medisin og psykologi og fullfinansiert lærerutdanning er kun et fåtall av ønskene rektorene har til den nye regjeringen, skriver Krohno.

Og en av de som krever dette, rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo, utdyper overfor Krohno:

— Jeg forventer at den nye regjeringen skal være med og utvikle Universitetet i Oslo som et levende, europeisk og internasjonalt ledende universitet. Da må de sørge for at styringen og finansieringen ikke svekker oss. Vi må få på plass Livsvitenskapsbygget og få til innovasjonsdistrikter. Det må investeres, det er ikke tid for hvileskjær nå, sier Stølen.

Hjem, legning og kirke

Men det er ikke bare fra folk som jobber, det kreves og forventes av regjeringen. Også fra hjemlige trakter, representert ved Huseiernes landsforbund, kommer det krav:

− De som skal danne regjering har lovet å sette vanlige folk først og bidra til mindre forskjeller. Slik vi ser det må dette løftet innebære konkrete resultater for det store flertallet av husholdninger og boligeiere, skriver Huseiernes generalsekretær Morten A. Meyer på forbundets hjemmesider, og lister opp:

• El-avgiften må reduseres

• Støtten til energi- og klimatiltak i folks boliger må øke

• Kartlegging av skred- og flomfare må styrkes

• Staten må bidra i utbedringen av vann- og avløpsnettet

• Stramme til regler som øker konkurransen mellom bankene

• Dagens boligbeskatning må videreføres

Også Den norske kirke har forventninger til regjeringen. Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum forventer blant annet at en ny regjering prioriterer kamp mot klimaendringer og internasjonal urettferdighet.

– Alle med lederansvar i samfunnet har et valg: vi kan være dem som løser klimakrisen, eller vi kan være dem som gjør krisen umulig å løse. Jeg forventer tydelig politikk fra en ny regjering som reduserer utslippene og samtidig bygger ned forskjellene i verden, sier Raaum, som også slår et slag kirkens «særlige rolle»:

– Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gått til valg på et livssynsåpent samfunn og å ivareta Den norske kirkes særlige rolle. Jeg forventer at den nye regjeringserklæringen bærer preg av det, sier kirkerådslederen.

En aktør som kanskje krever endringer i lovverket mer enn penger, er organisasjonen Fri:

− Det viktigste for oss nå er at alle lovnadene vi har sett i valgkampen og i partiprogrammene faktisk holdes. Festtalene må bli til praksis, sier FRIs leder, Inge Alexander Gjestvang.

Både fjorårets livskvalitetsundersøkelse fra SSB og levekårsundersøkelsen til Bufdir fra juni i år avdekket store utfordringer i den skeive befolkningen, skriver avisa Blikk. Gjestvang mener den nye regjeringen må sende tydelige signaler om endring.

– Disse undersøkelsene har fått altfor lite oppmerksomhet i media. Dette er funn som burde ha sendt sjokkbølger gjennom det norske samfunnet. Vi i FRI vil utjevne de sosiale forskjellene som har blitt mer og mer tydelig de siste årene, sier Gjestvang til Blikk.

Bistandsorganisasjonene ser ut av landet

Økt innsats for å løfte mennesker ut av fattigdom. Mer støtte til utdanning for sårbare barn. Krisepakke til nødhjelp. Skape grønne jobber. Mer til likestilling. Fornyet kam mot ulikhet. En milliard kroner til jenters rettigheter. Klimasmart landbruk. Dette er noe av det norske hjelpeorganisasjoner mener en ny rødgrønn regjering må prioritere i utviklingspolitikken, skriver Bistandsaktuelt.

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, uttdyper overfor avisa:

− Vi forventer en regjering som prioriterer global rettferdighet, med fokus på kamp mot fattigdom, ulikhet og klimakrise. Tross klimakrise, pandemi og økte humanitære behov, var det lite fokus på global rettferdighet i valgkampen, men vi har tro på at ny regjering vil bruke alle politiske verktøy for å løfte sårbare mennesker ut av fattigdom, øke klimafinansiering og ta internasjonal ledelse på skattekonvensjon.

Kultur og landbruk

Klassekampen har spurt representanter for en sektor som ikke akkurat ble løftet fram under valgkampen om forventinger – kulturen.

En av dem som ikke legger skjul på de skyhøye forventningene sine til den kommende rødgrønne regjeringen, er direktør Heidi Austlid i Den norske Forleggerforening.

– Vi er blitt lovet en lesestrategi og at innkjøpsordningen skal styrkes, spesielt for sakprosa. Dessuten har de gitt oss et løfte om boklov, sier Austlid.

Ruben Steinum, styreleder i Norske Billedkunstnere, tror et nytt flertall på Stortinget er lovende nyheter for alle kunstnere.

– De rødgrønne har flere ganger vært tydelige på at det er behov for et skikkelig løft for kunstnerne, sier Steinum til Klassekampen.

Liv Ramskjær i Museumsforbundet mener et av de store dilemmaene for en ny rødgrønn regjering vil være lovnadene om å skrote den mye omtalte gaveforsterkningsordningen.

– Selv om ikke alle i museumsfeltet synes ordningen er optimal, har den likevel vært et viktig bidrag til å finansiere virksomheten til mange norske museer. Det må kompenseres, sier hun.

Og Hans Ole Rian, leder i kunst- og kulturforbundet Creo, mener at det som haster aller mest, er å forlenge alle koronaordningene for kulturlivet, skriver Klassekampen.

Bøndene har kanskje ekstra forventninger til ny regjering, i og med at Senterpartiet ser ut til å bli en del av den.

– Vi skal utvikle et landbruk som bruker mer norske ressurser, som drives i pakt med naturen og som sørger for en større verdiskaping som også kommer samfunnet til gode. Da må ny regjering ta grep for framtidas bonde, og gi et inntektsløft og ei satsing som setter næringa i stand til å møte et endret klima, påpeker lederen i Norges Bondelag, Bjørn Gimming.

Dette var bare et bitte lite blikk på noen av de mange som nå venter seg «store ting». Og kun en ting er sikkert, noen vil garantert bli misfornøyd. Som Ivar Aasen skriver i diktet:

Og kor du bryggjar og kor du bakar,

d’er alltid ein, som det ikkje smakar;

og når den eine då gjerer rop,

så ropar sidan den heile hop.