Franske medier vil slutte å bruke bilder av terrorister

Det vil heller ikke TV-stasjonen France 24 eller den katolske avisa La Croix, mens radiostasjonen Europe 1 vil slutte å bruke gjerningsmennenes navn.

Endringen av praksisen forklares blant annet med bekymringen som er oppstått etter bruk av bilder og opplysninger de siste ukene. Særlig eldre bilder av den avdøde gjerningsmannen bak Nice-angrepet, Mohamed Bouhlel, som viste at han danset salsa og drev med kroppsbygning.

Frykten er at den typen bilder vil bidra til å glorifisere gjerningsmennene eller gi dem martyrstatus.

– Det handler ikke om å gjemme unna fakta, eller hvor disse drapsmennene kommer fra, og det er derfor vi er blitt enige om å slutte å publisere dem. De er ikke relevante for å beskrive bakgrunnen deres, sier Le Monde-redaktør Jerome Fenoglio til nyhetsbyrået AFP.

– Spesiell stemning

Også den franske nyhetskanalen BFMTV, som ble kritisert etter å ha intervjuet gjerningsmannen Amedy Coulibaly under angrepet på det jødiske supermarkedet i Paris i januar 2015, har besluttet å slutte å publisere bilder av angriperne inntil videre.

Foreløpig har imidlertid ikke denne debatten spredd seg til norske redaksjoner, forteller generalsekretær i Norsk Redaktørforening Arne Jensen.

– I Frankrike er det en helt spesiell stemning etter det som har skjedd der, som også preger franske redaksjoner. Jeg har veldig stor forståelse for tankegangen, særlig frykten for å bidra til å trigge andre potensielle gjerningsmenn med samme tankesett, sier han til NTB.

– Mest mulig åpenhet

Jensen har imidlertid liten tro på at å legge lokk på informasjon er veien å gå, selv om det er viktig at det gjøres grundige vurderinger av i hvilken utstrekning gjerningsmenn og deres bakgrunn skal omtales.

– Personlig syns jeg det ville vært rart å ikke skulle identifisere, særlig de som har begått alvorlig kriminalitet. Det er en balansegang, som også handler om å ikke mystifisere dem heller. Det er viktig for forståelsen av mekanismene som bidrar til å radikalisere mennesker å vite om de eksempelvis var ensomme eller familiefedre, sier han.

Han får støtte av Dagbladets nyhetsredaktør Frode Hansen.

– Vi har ikke vurdert å slutte å bruke bilder av gjerningspersoner. Vårt prinsipp er at vi er for mest mulig dokumentasjon og åpenhet, også rundt gjerningspersoner. Beskrivelser og bilder av disse er viktig, sier Hansen til NTB.

Breivik i smoking

Samme debatt raste imidlertid i Norge i etterkant av angrepet 22. juli 2011, da flere reagerte på enkelte av bildene norske medier publiserte av gjerningsmann Anders Behring Breivik.

Dette gjaldt blant annet bilder der han poserte i smoking, samt bilder fra Breiviks såkalte manifest der han poserte med våpen.

– Den typen bilder, og særlig de bildene av Breivik som han hadde tatt selv, ble det raskt slutt på å bruke. Man ville ikke bidra til å danne det bildet Breivik ønsket av seg selv, sier Jensen.

Hansen forteller at den viktigste avveiningen er å vurdere bildene ut ifra hvilken kontekst de brukes i.

– Smokingbildet av Breivik ble for eksempel brukt i sammenheng med at han krevde å stille i smoking i retten. Det er viktig at medier gjør disse vurderingene og ikke bare bruker et bilde for å bruke det, sier Hansen.