Samfunnsansvar
Fredsprisen til Colombias president Juan Manuel Santos
Presis klokken 11.00 i formiddag kunngjorde leder i Den norske Nobelkomiteen, Kaci Kullmann Five, at president i Colombia Juan Manuel Santos mottar Nobels fredspris for 2016 for sitt arbeid med å forhandle fram en fredsavtale med FARC-geriljaen i Colombia .
Dermed overrasket komiteen med å belønne fredsprosessen i Columbia med Nobelprisen, selv om folkeavstemningen sist uke sa nei til den framforhandlede avtalen. Santos var tidligere en av de store favorittene, men ekspertene har den siste uken ment at han og fredsprosessen ikke vil få prisen.
Dette er en sterk oppfordring fra Nobelkomiteen om at partene i Colombia ikke må gi opp arbeidet med å skape fred etter 50 år med konflikt mellom FARC og regjeringen.
Slik stertet Kaci Kullmann Five sin kunngjøring klokka 11 i formiddag:
– Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2016 skal gå til Colombias president Juan Manuel Santos for hans iherdige innsats for å bringe den mer enn 50 år lange borgerkrigen i landet til opphør, en krig som har kostet minst 220 000 colombianere livet og drevet nær seks millioner innbyggere på flukt. Tildelingen skal også forstås som en hyllest til det colombianske folk som til tross for store prøvelser og overgrep ikke har gitt opp håpet om en rettferdig fred, og til alle parter som har bidratt til fredsprosessen. Denne hyllesten tilkommer ikke minst representantene for borgerkrigens utallige ofre.
- Les reportasje om Colombia: «Å slutte fred med sin dødsfiende er noe av det vanskeligste»
Overveldet prisvinner
– Jeg er overveldet. og velig takknemlig. Dette er uvurderlig viktig for den videre fredsprosessen i Colombia, sa Juan Manuel Santos til Nobelkomiteens sekretær Olav Njølstad på telefon rett etter kunngjøringen.
– Han var også overrasket, sier Njølstad til NRK.
En annen ting som overrasket mange var at Santos fikk prisen alene, og dermed iokke deler den med Farc-geriljaen.
– Komiteen ansvarliggjør Stantos ved å gi den til ham alene, sier Sverre Lodgaard ved Norsk utenrikspolitisk institutt til NRK.
Dette er en klar oppfordring til ikke å gi opp. Men Lodgaard og flere andre eksperter er overrasket over at Santos ikke deler prisen med Farc-gerilaens leder Rodrigo Londoño – som også er kjent som Timoleón Jiménez eller bare som Timosjenko.
En årsak kan være at Farc står bak en lang rekke brutale overgrep og voldshandlinger.
Kaci Kullmann Five sa til pressen etter kunngjøringen at Satnos er den som har tatt det første steget mot fred.
– Det er mange parter i denne fredsprosessen, men Santos har tatt det første og historiske initiativet. Det har vært tatt andre initiativ tidligere for å oppnå fred, men Santos gikk fullt og helt inn for oppgaven og med en sterk vilje for å oppnå et resultat, derfor har vi lagt vekt på han. Han er også landets regjeringssjef, uttalte Five.
Modig pris
Av kommentarene om prisen trekkes det fram at det er en «modig» pris fordi en framforhandlet fredsavtale ble avvist i en folkeavstemning for bare en uke siden.
Men den folkeavstemningen ga et svært knapt «nei-flertall», og alle partene – både regjeringen, president Santos og Farc-geriljaens Londoño – har uttalt at de vil fortsette arbeidet for fred.
Kaci Kullmann Five ble spurt om ikke prisutdelingen er «respektløs» overfor det colombianske folket, i og med at det jo sa «nei» til den framforhandlede fredsavtalen.
– Tvert imot. Vi viser at vi respekterer den demokratiske prosessen og avstemningen det colombianske folk har gjennomført: Men folk i Colombia sa ikke nei til fred – de sa nei til denne spesifikke avtalen, sa komiteens leder Kaci Kullmann Five under pressekonferansen etter at årets vinner av Nobels fredspris var kunngjort.
– Nå foregår det en prosess for å åpne opp en dialog. Det er ekstremt viktig for å forhindre at borgerkrig bryter ut igjen, sa Kullman Five.
Rekordmange kandidater
376 kandidater var nominert til Nobels fredspris i år. Aldri før har flere vært nominert.
I fjor var det «Den tunisiske dialogkvartetten» som fikk Nobels fredspris for sitt avgjørende bidrag til byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia i kjølvannet av jasminrevolusjonen i 2011. Fire sentrale organisasjoner fra det tunisiske sivile samfunn utgjør Kvartetten for nasjonal dialog: Fagbevegelsen, arbeidsgiverorganisasjonen UTICA, menneskerettsorganisasjonen LTDH og den nasjonale advokatforeningen.
Hittil i år
Følgende nobelpriser er så langt delt ut i år:
-
Medisin: Japanske Yoshinori Ohsumi får årets nobelpris i medisin for sin forskning på autofagi, en prosess der celler bryter ned seg selv.
-
Fysikk: De britiske forskerne David Thouless, Duncan Haldane og Michael Kosterlitz er tildelt årets nobelpris i fysikk for forskning som har avslørt «hemmelighetene til eksotisk materie».
-
Kjemi: Årets nobelpris i kjemi går til tre molekylærforskere som har utviklet verdens minste maskineri – tusen ganger tynnere enn et hårstrå. Prisvinnerne er Jean-Pierre Sauvage, Sir J. Fraser Stoddart og Bernard L. Feringa fra henholdsvis Frankrike, Storbritannia og Nederland.
Økonomi- og litteraturprisene er de som nå gjenstår å dele ut. Økonomiprisen deles ut mandag 10. oktober, mens Litteraturprisen avslutter kunngjøringene av årets Nobelprisutdelinger torsdag 13. oktober.