Fredsprisen: Tunisia er omringet av fiender

Å sette fyr på seg selv har en egen evne til å vekke revolusjonsflammen i mennesket. Slik ble det også i desember for fem år siden da den unge tuniseren med grønnsaksvognen, Mohamed Bouazizi, lot seg fullstendig dekkes av flammer i protest mot at varene hans ble konfiskert. Det som fulgte etterpå, er kjent som den arabiske våren. Håpet om en mer demokratisk region varte i hvert fall frem til 2013. Men i dag er det kun ett av landene som har beveget seg i den retningen, Tunisia. Og det er kanskje ikke så rart.

Land i særstilling

Flere eksperter på midtøstens politiske og økonomiske landskap mener at Tunisia står i en særstilling i den arabiske verden. Landet har for eksempel en utdannet og urban middelklasse. Det føres en engasjert samfunnsdebatt i avisene, og hæren er liten og uten sterke politiske føringer. Da regimet falt i januar 2011, var det den politiske eliten som tok over styringen. Det står i sterk kontrast til det som til slutt ble resultatet i Egypt, der hæren først tok side og deretter tok over hele landet.

Dessuten kan det også hevdes med en viss tyngde, slik Oxford Universitys Rory McCarthy i den konservative britiske avisen The Telegraph gjør, at selv to tiår med undertrykking ikke var nok til å radikalisere islamistene i det regligiøse partiet Ennahda som vant det demokratiske valget i 2011. De valgte i stedet bort Sharia-lov og gikk for samarbeid med opposisjonen, noe det muslimske brorskap ikke gjorde i Egypt.

Senker avgifter på alkohol

Nyhetssaker fra Tunisia kan i første omgang tegne et bilde av et land på vei mot et mer liberalt samfunn. I går ble det klart at avgiftene på alkohol blir kraftig redusert i 2016. Selv om Tunisia har en lang historie med alkoholforbruk, henger nok kuttet på opptil 50 prosent sammen med at landets terrorrammede turistnæring er i en dyp krise for tiden.

Men det er også flere avgjørelser som er tatt nylig som vekker bekymring i det internasjonale samfunnet. Lovnadene om å gjøre opp for de mange bruddene på menneskerettighetene utført under tidligere regimer, er kun det, lovnader. Så langt har det ikke skjedd mye på dette området. McCarthy peker også på et fersk lovforslag som i praksis vil gi amnesti for de som er skyldige i finansiell korrupsjon. Viktige politiske reformer av økonomien og rettsvesenet har uteblitt.

Og IS har landet fortsatt i kikkerten. Det siste året har det vært utført flere større terroraksjoner. Det siste skjedde for bare noen uker siden – da et IS-angrep på presidentens livgarde 24. november tok livet av 12 personer. Ifølge FN kjemper kanskje så mange som 5500 tunisere i Syria som fremmedkrigere. Blir det ikke noe Kalifat i Syria, må disse integreres i samfunnet igjen. Hvis de foreslåtte endringene i antiterrorlovningenen vedtas, vil de på enkelte områder gå mye lengre i innskrenking av personlig frihet enn tidligere lover innført under diktatoren Zine al-Abidine Ben Ali, ifølge McCarthy.

"Både Emiratene og Saudi-Arabia har en sterk interesse i å kontrollere mer av det som foregår i regionen."
Dag Tuastad

Upoplært demokrati

Det unge demokratiet preges også av mer eller mindre velfunderte konspirasjonsteorier. Ifølge nettstedet Middle East Eye konspirerer blant andre hærsjefen Hamad Mohammed Thani al-Rumaithi i De forente arabiske emirater om å få landet tilbake til «business as usual» og med det få en slutt på det han omtaler som et «Obama-eksperiment». Dette er uttalelser han angivelig kom med til Algeries hærsjef, generalløytnant Ahmed Gaid Salah. Middle East Eye presiserer at Obama-eksperimentet antakelig er en henvisning til USAs støtte til landet.

Førstelektor ved Midtøstenstudier ved UiO, Dag Tuastad bekrefter at Tunisia har god grunn til å føle seg omkranset av mindre vennlig innstilte arabiske stater.

– Både Emiratene og Saudi-Arabia har en sterk interesse i å kontrollere mer av det som foregår i regionen. De er særlig opptatt av å hindre at demokratiske muslimske bevegelser, inkludert Det muslimske brorskapet, blir for populære. Saudi-Arabia har også vist vilje til å gå lenger enn retorikk ved å sende militære styrker inn i nabolandet Bahrain for å stanse den ulmende demokratibevegelsen der for noen år siden under dekke av at den var iransk-støttet, sier han.

Støtte i Vesten

Men problemer til tross, Tunisia kan regne med støtte fra Vesten. Tidligere i år gjorde USA Tunisia til en viktig alliert. Og denne uken besøkte den tyske presidenten Christian Wulff landet. Han brukte tiden til å berømme Nobelpris-vinnerene og uttalte at han tror Tunisia har potensial for å bli en demokratisk modell for andre arabiske land med tiden.