– Fremdeles er det Castros klan som styrer

Cuba, landet der den bestselgende forfatteren Cecilia Samartin ble født, og som hun lengter tilbake til – men ikke kjenner – brenner i henne. Forfatteren var bare 9 måneder gammel da foreldrene flyktet. Landet er i endring: Etter 50 år er USAs tilstedeværelse synlig i form av det amerikanske flagget, gjenopptagelse av de diplomatiske forbindelsene skjedde i fjor. Til tross for handelsblokade tok den kulturelle utvekslingen nye veier da The Rolling Stones spilte konsert på Ciudad Deportiva de la Habana 25. mars 2016.

Og denne uken kom meldingen om at Fidel Castro var død. Betyr det at endringene nå vil skje raskere?

– Nei, sier bestselgerforfatteren Cecilia Samartin som har turnert med sine bøker fra sør til nord i Norge. – Fremdeles er det Castros klan som styrer landet.

På sin Facebookside meldte hun følgende da nyheten om Castros død ble kjent:

«Castro er død, og mange eksil-cubanere feirer. På øya ser derimot, virker det so mom folket sørger over tapet av deres kjære leder. Men bak lukkede dører håper og ber cubanere at Fidels død vil skape nytt liv. Håpet om endring på Cuba var også stort da Sovjet Unionen kollapset. Men den gang så festet diktatorene grepet enda hardere, mens de så på at folket blødde».

Millionsalg i Norge

Cecilia Samartin har solgt over en million bøker i Norge. De handler om kjærlighet, lidenskapelig kjærlighet til hjemlandet. Men, hun uttaler seg friskt om landet hun ikke har besøkt siden hun var 9 måneder gammel. Derfor er hun politisk kontroversiell. Det var i 1954 USA kuttet alle bånd. Nå er Cuba i endring. Men ikke alle tror på det.

Cecilia Samartin har klippekort hos bokhandlere i Norge, med titler som «Los Peregrinos» og barneboken «Lille vinge» viser hun et lidenskapelig forhold til Cuba - og et sterkt kritisk et. Hun satt limt til TV da diskusjonen om president Obamas initiativ om å gjenoppta de diplomatiske forbindelsene med Cuba, kom opp. Debatten i Miami gikk på om dette vil bringe folket på Cuba noe godt.

– Å feriere på Cuba er et valg hver enkelt må avgjøre, sier hun uoppfordret. Min holdning er negativ, av personlige grunner.

Nå som Barack Obama ønsker å gjenoppta de diplomatiske forbindelsene med landet, frykter noen en McDonalds-øy mens de unge er mest opptatt av internettforbindelse, mange har allerede besøkt vestlige land ettersom kulturutvekslingen fra Cuba er stor, kunstkvaliteten høy og unge cubanere har alltid brukt kunst, musikk og dans for å komme seg ut i verden.

Hip-Hop

Bølgene slår inn i muren langs strandpromenaden Malecon i Havanna. De gule motor-rickshawene - coco taxiene - spyr ut svart røyk. Dieselgasser henger i den fuktige luften. Flere millioner dollarstinne turister besøker den karibiske øya årlig. Langs Malecon vandrer forelskede par, unge sitter i grupper med en ghettoblaster. Hip-hop har inntatt øya og får son-generasjonen – de som holder seg til salsaens røtter – til å trekke på skuldrene.

Det nye Cuba handler også om musikk og påvirkning, om kapitalistisk tenkning kontra sosialistisk. Hip hop er en vanskelig sjanger for cubanerne – med sitt spenn mellom gullkjedeglinsende amerikansk kapitalisme og klasseklatring – noe cubanerne ikke har hatt mulighet til.

El Medico

El Medico – The Cubaton Story er et eksempel på dette. En svenskprodusert dokumentar der cubansk dans og musikk kobles med tradisjon og politikk.

Filmskaperen Daniel Fridell reiste til Cuba i 2011 for å filme kameraten, Michel Miglis, en svensk musikkvideoprodusent og eier av plateselskapet Topaz. Hans drøm er å skape en brennende het karriere i Castros Cuba. Under oppholdet oppdager Miglis en annen historie - legen Raynier Casamayor som kalles El Medico elsker å rappe, men møter på fordommer og hindringer. Han er utdannet lege. Han rapper. Han er oppdratt i et Castro-vennlig hjem. Valget står mellom plikten mot staten og moren - og drømmen om en karriere som artist.

En av låtene blir tema i parlamentet fordi tekstene skal «korrumpere ungdommen». Også eksilcubanere skal ha hindret låta fra å bli spilt i amerikanske kanaler.
Gjennom musikkprodusent Miglis og El Medicos jakt på «fame» på godt og vondt, lykkes regissøren i å speile den politiske situasjonen i en dokumentar.

Legen og rapperen blir midtpunkt i flere og flere videoer der cubanske, ganske avkledde kvinner skal fremme salget.
Warner Music ble oppmerksom på at legen lå på topplistene i Japan, blant annet, men moren fortviler over sønnen, legen, som misbruker utdanningen, lar seg forføre av gaver - og løfter om Skandinavia.

Det hører med til historien at låta «Pin Pon» er lagt ut på YouTube med advarsel om innhold som enkelte kan synes upassende.

Dette er også en del av et friere Cuba.

Regjering og folk

Cecilia Samartin lever i dag i USA, er psykolog og forfatter. Hun skiller mellom regjeringen i Cuba og folket.

– Jeg tror en mer åpen kommunikasjon er et skritt i riktig retning som kan føre til økt samarbeid og forståelse mellom nasjoner. Og jeg er enig i at en politikk som har mislyktes i å få til den ønskede endringen i løpet av de siste 50 årene, er en mislykket en. Vi trenger å gjøre noe annet, og vi burde ha gjort det for lenge siden.

Hun bekymrer seg mest for hva som ikke ble sagt.
Samartin mener at selv om det blir rapportert at en rekke politiske fanger er løslatt, blir politiske fanger rutinemessig løslatt og satt inn igjen, så dette er ikke i seg selv så oppsiktsvekkende.

– Normalisering av relasjonene mellom USA og Cuba vil bety økt turisme fra USA. Er ikke det et gode for folket?

– Men andre frie og demokratiske nasjoner har hatt besøkende til Cuba i flere tiår, og dette har ikke stoppet regjeringens undertrykkelse av fredelige opposisjonelle eller modigere mennesker som lever i frykt for å organisere seg og snakke ut.

– Mange hevder at hvis USA har normale forbindelser med Kina og Vietnam, så hvorfor ikke Cuba?

– Det er sant at Kina og Vietnam har gitt gode forretningsmuligheter, men de undertrykkende myndigheter i begge land forblir og bruddene på menneskerettigheter er fortsatt mange. Den økonomiske veksten har ikke ført til politiske reformer i Kina og Vietnam, og noen vil hevde at det har styrket det undertrykkende regimet og redusert mulighetene for reformer.

Det er en tragedie om det samme kommer til å skje på Cuba, mener hun.

– Cubanere lengter selvfølgelig etter varer og tjenester som resten av den frie verden, men de lengter også etter å være fri. Hva er vitsen med en ny bil eller en datamaskin hvis du ikke kan reise hvor du vil, eller ha tilgang til internett?

Besøk Cuba utenfor turiststiene

I en av sine mange bøker «Doña Maria», skriver Samartin om «kvinner i hvitt» – «Damas de blanco» - en hyllest til stemmene som kjemper for politisk forandring. Hun synes det er viktig å bli kjent med det cubanske folket utenfor opptråkkede turiststier.

Etter Sovjetunionens fall i 1991 og nedgangen i sukkerproduksjonen, ble turisme Cubas viktigste inntektskilde. Flere og flere har også fått tillatelse til å reise utenlands.

Cuba er annerledes, lydlig, hett, og lett å falle for. Man sjarmeres av 50-tallsfølelsen, synet av krom og lakk; en Plymouth eller Impala, koloniale fasader med patina og kvinner med fete sigarer.
Mannen som overtok styringen etter Fidel, Castros bror Raul, er også en gammel mann. Cuba er definitivt i forandring, men ingen vet i hvilke retninger.

– Hvis Obamas initiativ og foreslåtte endringer vil føre til demokrati og frihet for alle cubanere, så støtter jeg hjertelig det, sier Cecilia Samartin. - Dersom Raul Castro er villig til å gjøre vei for en ny ledelse via åpne valg, da jeg ville hoppe på det første flyet til Cuba. Og hvis jeg ikke kunne få et fly, ville jeg svømme!

Det amerikanske flagget ble altså heist utenfor den amerikanske ambassaden i Havanna i fjor, av de samme tre marinesoldater som avsluttet de diplomatiske forbindelsene ved å ta det ned i 1954. Med Rolling Stones «América Latina Olé Tour» har den musikken som en gang ble ansett som et verktøy for kapitalismen, endelig nådd øya. Datteren til Che Guevara er i Oslo for å snakke om handelsembargoen mot Cuba – og et Cuba i endring.

Det er mulig Samartin må ta på seg svømmevesten likevel.

Fidel Castro

• Fidel Castro Ruz ble født 13. august 1926 på en sukkerplantasje i Holguín-provinsen på Cuba.
• Faren var den velstående Angel Castro og moren husholdersken Lina Ruz, som faren ikke var gift med.
• Ledet revolusjonen mot diktatoren Fulgencio Batistas regime.
• 1. januar 1959 flyktet Batista, og Castro og hans 26. juli-bevegelse tok makten.
• Castro ble statssjef i 1959, og han gjorde etter hvert Cuba til den vestlige halvkules eneste kommunistiske samfunn.
• Ble alvorlig syk i 2006 og måtte overlate ledelsen av partiet og landet til broren Raúl. Han fortsatte formelt som president til 2008 og som førstesekretær i kommunistpartiet til 2011.
• 19. april 2016 holdt Castro en tale på partikongressen i Det kommunistiske parti. Der ba han partiet, som han selv ledet til makten under revolusjonen for over et halvt århundre siden, om å videreføre ideene han har kjempet for når han er død.
• Døde 25. november på Cuba i en alder av 90 år.