Fremtiden er Kina og Østen

Temaet for Vestlandskonferansen 2020 var «Det største skiftet», om endringen som næringslivet må gjennom for å skape en bærekraftig utvikling og svare på de store klimautfordringene som verden og Norge står overfor.

Konklusjonen er at omdreiningspunktet for teknologiutviklingen har skiftet fra vest til øst, og det har gitt oss et helt nytt verdensbilde.

Ved siden av å rette blikket mot Østen, var også behovet for en overordnet styring av skiftet fra olje og gass til et klimanøytralt og bærekraftig næringsliv noe av det som gikk igjen under Vestlandskonferansen. Norsk satsing, spesielt på ny, klimavennlig energi, krever overordnet satsing fra både det offentlige og næringslivet.

Mot øst

Bankdirektør Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest satte konferansen i gang med å trekke opp utviklingslinjene til norsk kraftkrevende industri fra hans hjembygd i Svelgen til de andre industritettstedene på Vestlandet.

Han pekte på hvordan stadig større norske konstellasjoner opp gjennom tiårene kjøpte opp industrien. Men nå i det siste tiåret er det kinesiske selskap som investerer i det han kalte norsk solnedgangsindustri.

– Hvor lenge kan du stå med blikket rettet vestover uten å legge merke til at du har ryggen vendt mot øst? spurte Kjerpeseth.

– Nå står vi her ved inngangen til et nytt tiår, et tiår der vår handlekraft og klokskap vil være helt avgjørende for fremtiden til Norge. Og lykkes ikke Vestlandet, vil vi heller ikke lykkes med omstillingen av norsk økonomi.

Bærekraftig verdiskapning

Ifølge Kjerpeseth er det dagens skift som skal frigjøre økonomien fra enten-eller-tyranniet, som han kalte det. Det skal sikre både verdiskapning og lavere utslipp. Han trakk spesielt frem nødvendigheten av utslippskrav som nettopp er noe som kan styrke Vestlandet.

– Bærekraft og industribygging er to sider av samme. Vår oppgave er nå å lage et nytt kapitel i industrieventyret på Vestlandet. Vårt skift skal sikre vår posisjon som fornybar energistormakt, konkluderte Kjerpeseth.

Torger Reve, professor ved NHH, har inngående kjennskap til Kina blant annet etter mer enn 50 besøk i landet. Kina har hatt en spektakulær vekst på veldig kort tid, og det vil ikke vare lenge før Kina går forbi USA som verdens største økonomi.

Reve pekte på at Kina gir både teknologiske og økonomiske utfordringer. Han slo fast at vi konkurrerer i alle bransjer med Kina. Med hvordan skal vi klare å konkurrere mot Kina? Utfordringen er blant annet at kineserne ser på Vesten som et hyggelig sted å besøke, men at det er i Kina at utviklingen drives fremover.

– Kina bestemte seg i 2015 for å ta lederskap i en rekke bransjer. De blinket ut næringer: «Den er vår», sa de, og kjørte på, fortalte Reve.

– Vi har et bilde av Kina som en lavprisprodusent, men det er altså verdens største eksportfabrikk. Det er i ferd med å bli verdens største investor. Og det er blitt verdens største teknologinasjon.

Bli kjent med Kina

Reve viste til at nordmenn kjenner til de stor amerikanske plattformselskapene som Facebook og Google, men hans råd var å lære seg enda bedre de kinesiske plattformselskapene, som Alibaba. For, som han sier, det er der slaget står.

– Akkurat nå står slaget om 5G, og der har på en måte Europa blitt slagmarken.

Ifølge Reve er noen av de områdene som Kina har blinket seg ut, fornybar energi med sol og hydrogen, materialteknologi med nanotech og batterier, helseteknologi, kommunikasjonsteknologi og kunstig intelligens. Reve pekte på at Kina har ikke noe GDPR-lovgivning som setter begrensninger, landet bare kjører på og får et overtak.

Reves råd til norsk næringsliv er å finne markeder som vokser, det vil si Asia og Afrika, og ta de områdene der Norge er best, det vil si energi- og havnæringen. Og så handler det om å få kompetanse på Kina, uavhengig av om en liker det kinesiske regimet eller ei.

Under Vestlandskonferansen fikk deltakerne møte en rekke kinesiske kapasiteter og næringslivsledere som ligger helt i front. Deltakerne ble også gjort kjent med Shenzhen og Hongkong der nærings- og teknologiutviklingen går så forrykende at selv Silicon Valley ligger igjen i støvet.

Alt kommer fra Asia

En av dem som peker på Østen som fremtidens teknologiske og økonomiske sentrum, er engelskmannen Peter Frankopan, forfatter og professor ved Universitetet i Oxford. Han ble verdenskjent med boken «Silkeveien – en ny verdenshistorie» der han bruker Østen som dreiepunkt for en historisk forståelse.

Under Vestlandskonferansen pekte Frankopan på at det er mange store omveltninger og urolige signaler på fremtidshimmelen, enten det er klimakrisen, opptrapping av militær aktivitet, ny teknologi som skremmer og truer våre jobber, emigrasjon, ulikheter, eller informasjon som nasjoner samler om oss.

– Dette føles som uvirkelig og skjør verden. Spørsmålet for meg, som historiker, er hvorfor skjer det nå og hvor kommer disse omveltningene fra?

Frankopans poeng er at det meste, i en eller annen form, kan spores tilbake til Østen. De siste 20-30 årene har vært et utrolig øyeblikk i historien med fattigdomsbekjemping, urbanisering og en ufattelig utvikling i Asia. Vanligvis kommer slike store endringer etter krigshandlinger. Men denne perioden har, med unntak i noen regioner, vært fredeligere enn noensinne ifølge Frankopan.

Vestlandsmeldingen

Fremtiden vil mer og mer blir dominert av Kina, alt fra fargevalg på hoteller, til musikk som spilles og lyttes til. Det skyldes ikke minst det store antallet av kinesere som i dag er i stand til å reise rundt i verden. De tar med seg sine preferanser og prioriteringer.

– Men den fantastiske utviklingen skjer ikke bare i Kina, også land som India og Japan er med på løpet, som mange andre land i Asia.

Det som holder Frankopan våken om natten, er at vi i Vesten er på det nærmeste frakoblet denne verdensdelen. Vi har sovnet i timen. Men det er på tide å våkne opp og erkjenne hvor sentrum har flyttet seg.

Under konferansen ble Vestlandsmeldingen 2020 presentert. Det er en rapport som tar temperaturen på de store vestnorske næringene og som står sterkt i klimaomstillingen, som sjømat, maritim virksomhet, prosessindustri og fornybar energi. Det er konsulentselskapet Menon Economics som har utarbeidet Vestlandsmeldingen.

Konklusjonene ble presentert av forfatterne av Vestlandsmeldingen, Sigrid Marthea Hernes og Sveinung Fjose. Årets utgave handler om det grønne skiftet, som paradoksalt nok skal skje i en oljetung landsdel. Ikke desto mindre fant Hernes og Fjose mange positive fortrinn for vestnorsk næringsliv

Vestlandet godt skodd

– Våre analyser viser at det er et betydelig globalt vekstpotensial i markeder hvor vestlandske aktører allerede i dag er internasjonalt konkurransedyktige. Et annet positivt trekk er strengere klimakrav, fortalte Hernes.

En de viktigste konklusjonene i meldingen er nettopp at norsk aktører, og spesielt de på Vestlandet, vil få bedre konkurransekraft dersom verden skjerper klimatiltakene. Norge har allerede et av verdens høyeste avgiftsnivåer for klimagassutslipp, som norske selskapet har tilpasset seg. Om resten av verden følger etter, vil det gi norske bedrifter et konkurransefortrinn.

– Ta maritim næring. Den har vært internasjonalisert i århundrer. Vi drar inn rundt hundre milliarder kroner i eksportinntekter hvert år, peket Fjose på.

– Nesten alle batterier i verden er installert på norske skip. Nesten alle LNG-fremdriftsmotorer er installert på skip eid av norske rederer. Når verden nå går i en retning der det stillings strengere krav til utslipp fra skip, da kommer dette til å være et konkurransefortrinn.

Konklusjonen til Hernes og Fjose er at det grønne skiftet er et positivt vekstsignal til norsk næringsliv. Det vil kreve mer omstilling og nyutvikling, som betyr at det må investeres mer. De to forfatterne mener det er nødvendig med et tettere offentlig og privat samarbeid enn det som har vært til nå.

Veksling i stor fart

Konsernsjef Jannicke Hilland i BKK rundet av Vestlandskonferansen – etter tidligere på dagen å ha snakket om Vestlandets fortrinn innen fornybar energi. Hun tok opp tråden der Jan Erik Kjerpeseth sluttet, om drømmen om å ta oss inn i en grønnere og friskere verden.

Hun har selv gått fra fossil til fornybar, fra Statoil, nå Equinor, til et av landets største kraftselskap – eller fornybarselskap som hun kalte BKK. Det var et verdigvalg for Hilland.

– For meg var det enkelt. Jeg skiftet bare jobb.

– Men når vi som samfunn skal gå fra fossilt til fornybart, så blir det mye mer utfordrende. Det vil kreve mot fordi det vil være uenighet, risiko, engasjement, tvil og polarisering, konstaterte hun.

– Men vi må tørre å stå i det. For vi må ikke glemme at dette har vi klart før. Den erfaringen, kunnskapen og kompetansen vi har fått fra olje- og gassbransjen, vil bli helt sentral i skiftet til fornybar.

Hilland pekte videre på at fra skisporten vet vi at en god veksling må skje i fart. Det samme gjelder i næringslivet. – Vi må overta stafettpinnen i høyt tempo. Vi må få fart på nye næringer nå. Det største skiftet er mulig, men det krever at vi løfter sammen.