Fremtidens politi

Øystein Blymke er tidligere ekspedisjonssjef i Justisdepartementet.

SYNSPUNKT. Regjeringens nye Politimelding har undertittelen «Et politi for fremtiden». En uttrykksform som forhåpentligvis ikke vil bli debattert like resultatløst som begrepet «Nærhet» ble, i den ennå ikke fullt ut fullførte «Nærpolitireformen» .

Når den nye politimeldingen nå skal ut i det offentlige rom, er det derfor å håpe at både regjering og opposisjon kan trekke nyttig lærdom av debatten om nærpolitireformen. Lærdom om hvor galt det kan gå når en debatt om politietatens mange viktige samfunnsoppdrag ender opp med en resultatløs politisk krangel om hvor nært (i antall km og mil) folk må ha politiet for å kunne forsvare begrepet nær-politi.

Den nye stortingsmeldingen «Et politi for fremtiden» synes å legge bedre til rette enn nærpoliti-utredningene for en meningsfull politisk debatt om politiets fremtid. Meldingen er mer opptatt av å adressere konkrete og gjennomførbare tiltak enn å finne treffende og tidsriktige politiske uttrykk, egnet for en begrenset politisk arena.

En viktig forutsetning er imidlertid at «alle» i det minste kan godta og akseptere stortingsmeldingens fakta-beskrivelser og kunnskapsgrunnlag. Hvis debatten rundt den nye politimeldingen skal ende opp like forvirrende som debatten om nærpolitireformen, er vi like langt.

Det er politikerens plikt og privilegium å diskutere og avgjøre politibudsjettets størrelse, prinsipper for politiets oppgaveløsning, bemanningsnormer og organisering. Men når diskusjonen ender opp med hva som er den «riktige» avstand til et lensmannskontor, eller om politibilen bør komme før eller etter brannbilen eller ambulanse til ulykke/åstedet, blir politikken vel operativ.

Den nye politimeldingen bør imidlertid kunne bli et godt og nyttig diskusjonsgrunnlag for hva fremtidens politi bør være. Den har en tillits-vekkende kunnskaps- og- erfaringsbasert fremstillingsform, uten for mange visjonære, tidsriktige (les: politisk korrekte) uttrykksformer. Meldingen provoserer antakelig derfor heller ikke opposisjonen med sentraliserings-spøkelser eller strenge effektivitetsmål.

Apropos tillits-vekkende. Innledningsvis tillegger meldingen tillit i samfunnet, og ikke minst tillitsrelasjonene mellom politietaten og folk flest, en stor betydning. Det ligger forhåpentligvis en politisk erkjennelse i at hverken et nærpoliti, en oppfyllelse av bemanningsnormer eller ekstraordinære budsjettøkninger er til hjelp for fremtidens politi, hvis ikke et grunnleggende tillitsforhold mellom politi og publikum opprettholdes og videreutvikles.

Beredskap er kun en av flere politioppgaver

Det har vært mye politisk uenighet om hva regjeringen har gjort og ikke gjort etter at Gjørv-kommisjonen la sine beredskapsforslag på bordet. Den nye meldingen foretar en grei oppsummering av forbedringer på beredskaps-området etter 2012-13. Det er derfor å håpe at meldingen ikke utløser en tilbakeskuende politisk debatt om regjeringens (påståtte) og tidligere forsømmelser, men konsentrerer seg om de nye beredskapsutfordringer i en usikker og utrygg fremtid. Noen polisiære tema må man tro kan være ut-debattert, i alle fall hvis poenget med debatten igjen og igjen kun dreier seg om forsømmelser og skyld i en nær fortid. Det er da grunn til å minne om at den nye meldingen gjelder den nære fremtid.

Den kommende debatt om fremtidens politi bør derfor i større grad enn tilfellet har vært til nå, konsentreres om fremtidens kriminalitetsbekjempelse. Poenget er politiets evne og mulighet til å oppklare og rettsforfølge alvorlig kriminalitet mer effektivt enn i dag. Når det gjelder straffesaksbehandlingens og straffesakssystemets evne til å møte fremtidens kriminalitet, synes spørsmålet om politiets rettslige rammebetingelser (lov og forskrift) er gode nok, å ha fått en for beskjeden plass i meldingen. Har vi et funksjonelt lovverk som gir etaten gode nok rammebetingelser til å kunne bekjempe morgendagens kriminalitet på en effektiv, og en kvalitativ god nok måte?

Lovverket gir politiet muligheter, men setter også klare begrensninger, ikke minst når det gjelder politiets bruk av opplysninger om personer og hendelser. Dagens sterke politiske og juridiske fokus på personvernets plass og betydning i lovverket slår selvsagt også inn på politiets rettslige rammebetingelser når det gjelder å kunne drive sitt strafferettslige arbeid funksjonelt og effektivt nok.

I den nye politimeldingen understrekes riktignok viktigheten av å forsterke det pågående Etterforskningsløftet. Det dreier seg om et løft som av departement og etat fremdeles ses på som en del av (nær)-politireformen, og som ifølge Justisdepartementet har gitt «gode resultater». Det høres lovende ut. Kanskje vil det likevel være en ide å bringe problemstillingene «Personvernhensynets betydning i politiets straffesaksbehandling» inn for den nylig oppnevnte personvernkommisjonen. Hvis det da ikke allerede er gjort?