Samfunn
Frischsenteret kan miste statsstøtten
I Forskningsrådets anbefalinger til ny instituttpolitikk stiller man krav til størrelse. Det straffer de flinke, men små.
Forvaltningens hoffleverandører på kunnskap om arbeidsliv, Forskningsinstituttet Frischsenteret i Oslo, er blant de høykompetente miljøene som kan miste basisfinansieringen dersom regjeringen lytter til rådet fra Forskningsrådet.
Bakgrunnen er Forskningsrådets såkalte synteserapport om instituttsektoren hvor det anbefales at det stilles tøffere krav til instituttene i form av antall ansatte og publiseringer per forsker.
Rapporten er egentlig en oppsummering av flere store undersøkelser som er gjennomført de siste årene og skal gi anbefalinger til en ny instituttpolitikk som regjeringen jobber med.
Overraskende for mange i sektoren valgte styret i Forskningsrådet å sende rapporten på høring før den blir endelig ferdigstilt og kan overbringes Kunnskapsdepartementet og minster for høyere utdanning Iselin Nybø (V).
Årsaken til høringen er trolig de kontroversielle kravene som foreslås og som for tiden har skapt mye debatt i sektoren.
Mindre kontroversielt er Forskningsrådets anbefaling om økt basisfinansiering fra dagens nivå på litt under 10 prosent i snitt til rundt 15 prosent.
Men for å få være med på denne økningen må man altså oppfylle to krav.
For det første må man kunne vise til minst en publisering per FoU-årsverk per år. Det andre er at instituttet må ha ansatt minst 40 FoU-årsverk.
Det vil gå hardt utover for eksempel Frischsenteret som for tiden har 23 fast ansatte forskere og en rekke mer eller mindre løst tilknyttede medarbeidere fra universiteter og høyskoler.
– Vi har merket oss at det åpnes i rapporten for at miljøer som har tilsrekkelig høy kompetanse kan fungere bra selv med færre ansatte, sier direktør i Frischsenteret Sverre A. C. Kittelsen.
Selv om han håper det betyr at Frischsenteret kan få dispensasjon, mener han det er feil å stille krav om størrelse.
– Vi ser ikke poenget med en slik regel. Vi er lykkelige som liten, sier han og peker på mindre byråkrati og at instituttet for eksempel ikke har mellomledere som fordeler.
Struturendringer
Andre miljøer som vil være i faresonen er de regionale forskningsinstituttene som Telemarksforskning, Nordlandsforskning og Vestlandsforskning.
Direktør i Telemarksforskning, Karl Gunnar Sanda, håper Forskningsrådet eller departementet snur.
– Ved en endring som foreslått risikerer en at velfungerende institutter som leverer godt på kvalitets- og relevanskravene i dag, faller ut av sektoren eller tvinges inn i uhensiktsmessige strukturendringer, sier Ganda i en kommentar.
Han peker på at instituttet godt kan vokse, men at det fungerer best som en frittstående enhet.
Bakgrunnen er at flere frittstående forskningsinstitutter de siste årene har slått seg sammen eller blitt tatt inn under paraplyen til et universitet.
Nylig ble NORCE, en sammenslutning av flere forskningsinstitutter på sør- og vestlandet konstituert med UiB på eiersiden.
OsloMet slukte også flere institutter, blant annet NIBR og NOVA da de opprettet senter for Velferds- og Arbeidslivsforskning.