Samfunn

Illustrasjonsfoto fra Akershus universitetssykehus.

– Frivillige er helt nødvendig arbeidskraft

Uten sykehusverter til å hjelpe pårørende og brukere til å finne fram på de store institusjonene, hadde ikke ansatte fått gjort jobben sin.

Publisert Sist oppdatert

Det er konklusjonen til sosialentreprenør Tellef Raustøl etter å ha intervjuet en rekke ansatte på sykehus om frivillighet. Etter nyttår er han aktuell med en bok om hvordan frivillige som helt nødvendig arbeidskraft burde organiseres.

Boken ser på frivillighet fra produksjonssiden og ikke fra de frivillige sin side.

– Begrunnelsen for bruk av frivillige må vurderes ut fra virksomhetens produksjonsbehov, ikke bare fra frivilliges ønske til å bidra med noe meningsfylt. Vi kan ikke lenger argumentere for bruk av frivillige ensidig ut i fra frivilliges behov for å engasjere og være involvert. Jeg tror frivilligheten må organiseres på en helt annen måte, sier Raustøl.

For det er nemlig ikke slik at frivillige bare er å finne i det store, etablerte hjelpeorganisasjonene lenger. Statlige virksomheter er i større og større grad helt avhengig av det de selv definerer som «et nødvendig supplement», nemlig frivillige til å få virksomheten til å gå rundt.

Det samme gjelder misjonsforeningene som benytter seg av frivillige til å drive gjenbruksstasjoner for å sikre inntekter til misjonsarbeid. Det er ikke lenger vanlig praksis å dra ut lommeboka på møter i foreningen. Nå er det bruktbutikker som har blitt den nye samlingsplassen og inntektskilden.

Spørsmålet er om frivillighet fremdeles kan regnes som «et supplement», når arbeidet som gjennomføres er helt nødvendig for virksomheten.

Ikke god nok økonomi

Tellef Raustøl. Foto Privat.

Flere norske sykehus har siden 1990-tallet benyttet seg av frivillige som portører og til å hjelpe besøkende til å orientere seg på sykehusene. I dag er det nærmere 400-500 frivillige sykehusverter ved nærmere 20 av landets sykehus.

Sykehusvertene er i resepsjonsområdet og har en følgetjeneste der de tar i mot folk og følger dem til ulike poster, viser vei og orienterer dem i den komplekse sykehusstrukturen.

Det er tydelig at frivillige fyller funksjoner som gagner samfunnet. Men er jobben frivillige gjør så nødvendig at virksomhetene ikke hadde greid seg uten dem?

– Problemstillingen er hva som blir grensedragningen mellom sykehusverter, portører, assistenter på sykehuset og andre ansatte på sykehusene. Da begynner fagforeningene å få problemer. Vil frivillige gå inn i det regulerte arbeidslivet og erstatte lønnsyrker eller forbli et nødvendig supplement? spør Raustøl, som selv er utdannet sykepleier, sosionom, diakon og sosiolog.

Han konkluderer med at sykehusene gjennom sin praksis sier at de trenger frivillige som nødvendig arbeidskraft og ikke har økonomi til å ansette folk til å gjøre de arbeidsoppgavene som frivillige gjør.

– Fagforeningene er ikke positive til denne praksisen. De mener man skal ivareta den faglige forsvarligheten.

Mangler ved bedriften

De siste 20 til 30 årene har norske politikere snakket om frivillige som et supplement. Et supplement betyr noe som skal legges til en allerede komplett virksomhet.

– Problemet oppstår når sykehusene sier de er avhengig av den arbeidskraften som de frivillige yter. Det kan tolkes som det er mangler ved virksomheten. Betyr at det virksomheten i seg selv er utilstrekkelig? spør Raustøl.

Fagforeningene er ikke positive til denne praksisen. De mener man skal ivareta den faglige forsvarligheten

Dersom det er utilstrekkelig med fagfolk, er det kanskje nødvendig med frivillige. Frivillige blir brukt på sykehus for å realisere det pasientvennlige sykehuset.

– Da må de jo være avhengig av det, konkluderer Raustøl.

Jobbe for arbeidsavklaringspenger

Raustøl mener at frivillige representerer en viss type kompetanse som er nødvendig å få inn i virksomheter.

– Jeg tror at vårt samfunn er helt nødt til å åpne seg opp for andre typer kompetanse enn det fagforeningene står for. Det vil mangle ganske mange folk fremover til å fylle spesielle jobber. Det kan være at frivillige kommer og tar de ufaglærte jobbene, sier han.

Jeg tror at vårt samfunn er helt nødt til å åpne seg opp for andre typer kompetanse enn det fagforeningene står for

I dag er det mange unge, ufaglærte mennesker som ikke får seg arbeid og mottar arbeidsavklaringspenger fra Nav. Regjeringen har tidligere uttalt at folk som mottar arbeidsavklaringspenger kan skaffe seg arbeidserfaring ved å jobbe i frivillige organisasjoner.

– Den yngste jeg har hørt om som har jobbet som på sykehus som frivillig var 16 år. Unge er ofte nysgjerrige på å bli helsearbeidere og ønsker å få kjenne på hvordan systemet fungerer. Mange er også ute etter å få det å være frivillig på CV-en.

Norge vil de neste årene også oppleve en enorm eldrebølge. Mange eldre stiller i dag som frivillige for å fylle dagene med meningsfullt innhold. Det er med andre ord flere som kan innta rollen som frivillige.

– Det er først og fremst pensjonister som er frivillige på sykehus eller tidligere ansatte, understreker Raustøl.

Vil innføre borgerlønn

Kan praksisen med å erstatte ufaglært arbeidskraft med frivillige skape et større klasseskille mellom de som har økonomi til å være frivillige og de som er avhengig av disse jobber for å ha en inntekt?

– Det jeg lurer på er om det burde innføres borgerlønn for frivillige slik at man får en sikker finansiering. Jeg mener vi må prøve ut dette. Når man utøver en nødvendig arbeidskraft for at virksomheten skal få gjort jobben sin, er det nødvendig å gi noe tilbake, som borgerlønn, sier Raustøl.

Når frivillige er en helt nødvendig arbeidskraft som skaper merverdi for samfunnet, burde de få en eller annen form for betaling for det

I dag prøves borgerlønn ut i 17 forskjellige land, deriblant Nederland og Finland. Raustøl mener borgerlønn burde være et sentralt tema i den kommende frivillighetsmeldingen.

Borgerlønn vil være for folk som ikke har fast jobb og inntekt, spesielt for ungdom og personer som i dag går på arbeidsavklaringspenger.

– Alle snakker om at folk er frivillige uten betaling. Når frivillige er en helt nødvendig arbeidskraft som skaper merverdi for samfunnet, burde de få en eller annen form for betaling for det.

Kompenserer med billetter

Flere og flere steder begynner det nå å komme ulike former for betaling til frivillige; kompensasjoner som billetter og dekning av reiseutgifter.

– Dette bryter litt med den innarbeidede myten om at frivillighet gjøres uten betaling. Kompensasjon og borgerlønn vil bryte veldig med den tradisjonelle oppfatningen av feltet.

Virksomhetene må profesjonalisere måten de driver frivillige på

Festivaler er noen av de virksomhetene Raustøl mener har fått til å organisere frivillige på en god måte.

Han viser til eksempelvis Slottsfjellfestivalen der det blir definert hva man trenger frivillige til og hva som er kriteriene for å være frivillig (alder, oppførsel osv.). Man får også vite hva man som frivillig får igjen for å stille opp, for eksempel middag og konsertbilletter.

– Virksomhetene må profesjonalisere måten de driver frivillige på. Man har lenge snakket om hvordan man skal motivere folk til å være frivillige, nå må man knytte frivilligheten til virksomhetens behov. Jeg tror hele det norske velferdssamfunn kommer til å bli mer avhengig av frivillige og at organiseringen av frivillige må endres fordi de er en helt nødvendig arbeidskraft, sier han.

Powered by Labrador CMS