Frivillighet først i kommunereformen

Regjeringen og samarbeidspartiene kunne stolt legge fram resultatene fra kommunereformen i formiddag: Det blir 70 færre kommuner her i landet.

Antallet reduseres fra dagens 428 til 358 kommuner. Men regionsreformen møter mer motbør.

Les også: Mest bråk om regionreform

KS forventer at de nye fylkeskommunene får overført både flere oppgaver og myndighet fra staten, slik Stortinget har varslet tidligere.

– Kommune- og regionreformen skal først og fremst sikre innbyggerne større innflytelse på utviklingen, den offentlige styringen og tjenestetilbudet, i regionen der de bor, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Sikre en opprydding

Onsdag la Høyre, Frp, Venstre og KrF frem en avtale om regionreformen som innebærer at de følger opp sitt tidligere vedtak om at det skal etableres cirka ti nye, folkevalgte regioner.

Stortinget har varslet at med en ny regional struktur følger også en styrking av fylkeskommunenes rolle.

Magne Lerøs leder: Forbilledlig reform

– Jeg tar det for gitt at flertallet nå også sikrer en opprydding i den statlige regioninndelingen slik at den harmonerer med de nye, folkevalgte regionene. Inndeling av de nye fylkesmannsembetene vil i første omgang vise den reelle viljen til å lage en helhetlig reform, sier Helgesen.

Makt der folk bor

Først og fremst skal reformene sørge for å legge makt og myndighet nærmere der folk bor.

Å gi kommunestyrer og fylkesting flere oppgaver og mer myndighet på bekostning av statsmakt, styrker demokratiet og gir innbyggerne større og mer direkte innflytelse på sin egen hverdag.

– Ny struktur er bare begynnelsen på en omfattende reform. KS vil følge nøye med på at Stortinget oppfyller de øvrige løftene i forbindelse med reformen, avslutter Gunn Marit Helgesen.

Gode lokale prosesser

– KS har understreket at gode lokale prosesser er en forutsetning for vellykkede endringer i kommunestrukturen. Det gjelder også i fortsettelsen av kommunereformen, sier KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen.

Kommune-Norge har fulgt opp Stortingets vedtak om å snakke med naboene. Resultatet av disse prosessene er bærebjelken i forslaget om kommunereform som nå er varslet lagt fram. Det har resultert i lokale vedtak om sammenslåing som omfatter om lag 30 prosent av Norges befolkning. Disse kommunene er enige om at de kan forme enda bedre lokalsamfunn ved å slå seg sammen.

– Stortinget er vår demokratisk valgte nasjonalforsamling med myndighet til å fastsette kommune- og fylkesgrenser, også når det avviker fra lokale vedtak. Samfunnet skapes imidlertid nedenfra – derfor er det klokt av Stortinget å legge vekt på at endringene forankres i det lokale folkestyret, sier Gunn Marit Helgesen.

Det har vært lagt til grunn at de økonomiske ordningene for kommuner som slår seg sammen gjelder ut 2017.

Videreføring av økonomiske ordninger

KS anbefaler at Stortinget vurderer en lengre videreføring av de økonomiske ordningene for sammenslåing, også utover 2017.

– Men det forutsetter at dette ikke finansieres ved å redusere overføringer til andre kommuner, og dermed forringer deres mulighet til å gi innbyggerne gode tjenester tilsvarende, sier Gunn Marit Helgesen.

KS har i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og forhandlingssammenslutningene LO-K, Unio, YS-K og Akademikerne etablert et oppfølgingstilbud.

– Vi stiller opp med oppfølgingstilbud til alle kommuner som involveres i sammenslåing, både gamle og nye kommuner. Hensikten er å bidra til gode prosesser som fremmer involvering og medvirkning, sier Gunn Marit Helgesen.

Holdt innbyggerne for narr

I Sogndal, Balestrand og Leikanger kalte ordførerne inn til krisemøte da det ble klart at de tre kommunene blir tvangssammenslått, skriver NTB.

– De har holdt innbyggerne for narr ved å kalle dette en frivillig reform, for så å endre spillereglene helt i oppløpet og velge noe helt annet, sier ordfører i Leikanger, Jon Håkon Odd (Ap), til Kommunal Rapport.

Han får støtte av parlamentarisk leder i Senterpartiet Marit Arnstad, som kaller tvangssammenslåingene for "en sørgelig overkjøring av lokaldemokratiet.

I Nord-Norge møter reformforslaget fra regjeringen allerede sterk motstand. I en pressemelding går nå fylkeslederne i de nordligste fylkene ut mot å redusere de tre fykene til to regioner – eventuelt til kun en.

– Dersom Stortinget vedtar dette, så må vi sette oss ned for å finne en modell i nord. Men denne vil jo ha svært liten forankring i folket, sier fylkesordfører i Finnmark Runar Sjåstad, fylkesrådsleder Cecilie Myrseth i Troms og fylkesrådsleder Tomas Norvoll i Nordland.