Samfunn

– Vi er svært kritiske til at man legger opp til en lovendring som ikke har noe å gjøre med næringslivet behov, men som handler om at regjeringen vil lage et smutthull for å få Maria Amelie tilbake, sier Frps Per Willy Amundsen.

Frp: – Useriøst å endre reglene for Maria Amelie

Justisdepartementet jobber på spreng med regelendringene som skal gi Maria Amelie adgang til Norge igjen. – Useriøst, mener Frp.

Publisert Sist oppdatert

Samtidig som Maria Amelie (25) mandag ble transportert ut av landet av norske myndigheter, jobber Justisdepartementet på spreng for å endre regelverket slik at hun kan komme tilbake igjen som arbeidsinnvandrer så raskt som mulig.

– Vi regner med at vi vil ha et forslag klart i løpet av noen få uker, sier statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) i Justisdepartementet til NTB.

Et av de vanskelige spørsmålene er om regelverket kan endres bare ved forskrift, eller om det må en lovendring til. I tilfelle endringene ikke kan foretas ved forskrift, må Stortinget behandle saken, noe som vil forsinke prosessen.

«Lex Amelie»

En som varsler bråk dersom saken kommer dit, er innvandringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet (Frp), Per Willy T. Amundsen

– Vi er svært kritiske til at man legger opp til en lovendring som ikke har noe å gjøre med næringslivet behov, men som handler om at regjeringen vil lage et smutthull for å få Maria Amelie tilbake, sier Amundsen.

– Å særtilpasse lover og regler etter en enkelt person er en useriøs måte å behandle en sak på av både regjeringen og Stortinget. Derfor kommer vi til å være svært kritisk dersom det kommer et slik forslag til Stortinget, sier han.

Amundsen påpeker at forslaget uansett vil gå gjennom siden de rødgrønne har flertall i Stortinget.

– Ikke uvanlig

Pål K. Lønseth sier han ikke er enig at det er useriøst å endre regelverk på grunn av en enkeltperson.

– Det ville jo være ille hvis vi hadde den prinsipielle holdningen at enkeltsaker ikke kunne brukes til å belyse regelverk. Da ville vi låse oss på en veldig dum måte. Det er jo ikke uvanlig på noen måte at enkelttilfeller er med på å bidra til regelendring, være seg for eksempel tolkning av trygderegler eller forhold i plan- og bygningsloven, sier han.

Lønseth er heller ikke enig i at regelendringene gjøres uten at det er meldt om behov for det hos næringslivet.

– Her har Frp misforstått. Det er bedrifter som helt konkret ønsker hennes arbeidskraft og hennes spesifikke kompetanse, og da er jo behovet der, argumenterer han.

Amundsen kjøper ikke det argumentet:

– Vi hadde en lignende sak for noen år tilbake. Den russiske satellittforskeren Nadejda Sokolova, som var med i et millionprosjekt for Telenor, ble kastet ut av landet på grunn av et ubetydelig brudd på utlendingsloven. Og jeg vil påstå at landet har mer behov for satellittforskere enn for skribenter for Teknisk Ukeblad, sier Amundsen, i en henvisning til at Marie Amelie har fått jobbtilbud som journalist hos Teknisk Ukeblad.

– Det viser at det er det sterke presset i denne saken som har gjort utslaget, ikke næringslivets behov, sier han.

Sokolova vant senere en rettssak over Utlendingsnemnda (UNE) og fikk komme tilbake til Norge.

Juridisk nøtt

Jurister både i Justisdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, samt Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) jobber med regelendringene, som er vanskelig på flere hold.

– Det er mange rettslige spørsmål. Vi må vurderer om loven og tolkningen av loven hindrer at vi kan komme med en forskrift. Spørsmålet er om man skal ha en ordning som gjør at man ikke blir utvist i slike spørsmål. Et annet moment er EUs returdirektiv, som nå er implementert i norsk lov. Ifølge direktivet skal man utvises og få innreiseforbud ved brudd på utlendingsloven, men det finnes en klausul som sier at man kan slippe et innreiseforbudet dersom det foreligger formildende omstendigheter. Vi jobber med en gjennomgang av alle disse spørsmålene, sier Lønseth. (©NTB)

Powered by Labrador CMS